||Flere endringer i plan- og bygningsloven vedtatt

Flere endringer i plan- og bygningsloven vedtatt

Norsk Eiendom har et langsiktig arbeid for å bidra til mer effektive og forenklede planprosesser. I dette arbeidet har vi et godt samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Stortinget har nylig behandlet KMDs forslag til endringer i plan- og bygningsloven. En rekke endringer som skal bidra til forenklinger og en mer effektiv planprosess ble vedtatt. Flere av endringene er i tråd med Norsk Eiendoms anbefalinger.

De viktigste endringene slik vi ser det er at det legges opp til et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom kommune og utbygger helt fra start i planprosessen. Ved å legge opp til å få klarlagt flest mulig av føringer, utfordringer og avklaringer så tidlig som mulig tror vi det kan bidra til en større grad av forutsigbarhet for alle parter. Et gjennomarbeidet referat fra oppstartsmøtet vil gi alle parter en god forståelse for hva som kreves av aktiviteter og dokumentasjon underveis i den videre prosessen. Vi tror det vil bidra til færre omkamper og forsinkelser. Vi tror også at en mulig tidlig politisk involvering er et viktig grep. Det kan bidra til å sikre at utbygger jobber med planer som er politisk realistiske å få vedtatt, og ikke bruker ressurser på planer som uansett aldri vil bli vedtatt.

Her er en oversikt over de endringene som ble vedtatt av Stortinget:

Med de nye endringene skal kommunen kunne stoppe et privat planinitiativ tidligere enn i dag. Hensikten er at kommunene ikke skal bruke tid på planinitiativ som er urealistiske og som uansett ikke vil bli vedtatt. En eventuell beslutning om å stoppe et planinitiativ må imidlertid begrunnes skriftlig, og utbygger kan kreve at det skal forelegges kommunestyret til endelig beslutning.

Et effektiv planprosess kjennetegnes blant annet av et konstruktivt samarbeid mellom partene. For å få til dette legges det til rette for en mer forpliktende dialog mellom kommunen og utbygger i oppstartfasen. Referatet fra det obligatoriske oppstartmøtet skal legge grunnlaget for en forutsigbar og omforent planprosess, med mål på fremdrift, dokumentasjon og utforming av planen. Dette skal hindre omkamper og forsinkelser. Hvis det er uenighet i oppstartmøtet, kan utbygger kreve at politikerne får saken til vurdering. Dermed vil partene allerede i oppstartsfasen få nødvendige politiske tilbakemeldinger.

Konsulentlentforetak som utarbeider private reguleringsforslag skal kunne søke om sentral godkjenning i en frivillig godkjenningsordning. Ordningen skal gjøre det enkelt for dem som lager planforslag å dokumentere sine faglige kvalifikasjoner og enklere for en oppdragsgiver å velge en seriøs aktør. Strengere krav til dokumentasjon av kvalifikasjoner vil gjøre at kommunene får planforslag av bedre kvalitet enn i dag, noe som sparer tid og ekstraarbeid for alle parter.

Større planendringer enn i dag skal kunne gjennomføres uten full planbehandling. Dette innebærer bl.a. at større justeringer i en reguleringsplan skal kunne vedtas av et politisk utvalg i kommunen etter delegert myndighet fra kommunestyret. Det kan f.eks. være å omregulere et areal til ny bruk eller øke etasjeantallet for å bedre utnyttingen av en tomt.

Kommunen skal også i større grad kunne bruke planfaglig skjønn ved vurderingen av hvor mye saksbehandling (varsling mv.) som er nødvendig for å gjennomføre endringer. Dette vil redusere omfanget av ressurskrevende dispensasjonsbehandling til fordel for en mer forutsigbar langsiktig arealavklaring gjennom bruk av arealplaner.

Fagmyndigheter, naboer, festere og andre berørte, som f.eks. lokale vel, miljøorganisasjoner og andre interessegrupper, skal gis anledning til å uttale seg om endringsforslaget. Stortinget vedtok at de nye reglene ikke skal gjelde for omregulering av viktige natur- eller friluftsområder. Slike saker skal kommunestyret selv alltid behandle.

Kommunen skal kunne oppheve eldre planer som ikke er i samsvar med overordnet plan uten å måtte følge kravene til full planbehandling som i dag. Varslingen kan begrenses til eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket. Kommunen vil dermed spare tid og ressurser i sin saksbehandling.

Dagens krav til sentral godkjenning i departementet av regionale planstrategier er opphevet og det er heller ikke lenger krav om obligatorisk oppdatering (rullering) av regionalt handlingsprogram.

Bakgrunnen for disse lovvedtakene er erfaringene med den sentrale godkjenningsordningen, og et ønske om å forenkle planprosesser ved overføring av myndighet til regionalt og lokalt nivå. Forslaget må også ses i lys av regjeringens ønske om å styrke det lokale selvstyret.

Stortinget har vedtatt endringer i loven som gjør at kommunen må behandle byggesaken på grunnlag av den arealplanen som gjaldt da 12-ukersfristen for byggesaksbehandlingen utløp. For å få virkning, må eventuelt bygge- og deleforbud varsles før utløpet av 12-ukersfristen og deretter være besluttet innen 8 uker etterpå.

KMD forslo flere endringer som skulle forenkle dispensasjonsbestemmelsene og gi økt adgang til å legge vekt på viktige samfunnsmessige hensyn. Disse forlagene ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok en tilføyelse i loven om at det skal legges særlig vekt på jordvernhensyn i dispensasjonssaker.

KMD har ikke tatt endelig stilling til iverksettingstidspunkt. Det vil være aktuelt med ulike iverksettingstidspunkter for lovendringene. Første naturlige iverksettingstidspunkt vil være 1.7.2017.

Kilde: regjeringen.no

2017-04-18T07:46:29+00:00 28. februar 2017|