Norsk Eiendom har sammen med både myndigheter og næringen utarbeidet modeller for å sikre utbygging av nødvendig infrastrukturtiltak i by- og stedsutvikling. Tirsdag 10. januar ble prosjektrapporten presentert og overlevert til Statsråd Sanner på Bergenskonferansen 2017.

Statsråd Sanner var godt fornøyd med måten myndighetene og næringen har samarbeidet på i dette prosjektet. Her sammen med Carl Henrik Borchsenius fra Norsk Eiendom, ved overrekkelsen av rapporten. Foto: Skodvin, Bergen Næringsråd.

Målet for dette arbeidet er å utvikle hensiktsmessige og forutsigbare modeller for å sikre at vedtatte arealplaner blir gjennomført. Modellene skal brukes ved planlegging og gjennomføring av offentlige infrastrukturtiltak knyttet til større utbyggingsprosjekter i privat regi.

Prosjektgruppen har hatt deltakere fra både myndigheter og næringen.

Prosessen for å fastsette nødvendig infrastruktur og hvordan dette skal realiseres må gå parallelt med prosessen med utarbeidelse av arealplanen. Det må altså tegnes og regnes parallelt hele veien frem til vedtak. Det må være et konstruktivt samarbeid og forhandlinger mellom kommune og forslagsstiller. Dette samarbeidet skal sikre at når det fattes endelig vedtak av en arealplan, er det også en omforent og akseptabel modell for realisering av planen.

Prosjektet har kommet frem til fire modeller. Modellene er utarbeidet på bakgrunn av en rekke kriterier som bla forholdsmessighet, nødvendighetsvurderinger, forutsigbarhet og transparens. Modellene er:

  1. Planer med én tiltakshaver
  2. Feltutbygging med infrastrukturfond
  3. Transformasjon av by/tettsted, kommunalt koordinert
  4. Felles grunneierstyrt infrastrukturutbygging

I prosjektet er det utarbeidet en matrise som viser hvordan de ulike modellene skiller seg fra hverandre og hver modell er beskrevet med et faktaark. Disse fire modellene er alle i tråd med gjeldende plan- og bygningslov.

Prosjektet har i tillegg tatt med en modell som krever endring av plan- og bygningsloven. Dette er en såkalt «strøksprismodell». I denne modellen angir kommunen i overordnet plan hvilke infrastrukturbidrag som er nødvendige for at det aktuelle området kan utbygges. Videre fastsettes et fast bidrag fra grunneiere/utviklere pr m2 BRA til finansiering av denne infrastrukturen. En slik «strøksprismodell» er mer å anse som en utbyggingsskatt/– avgift, enn et planavledet og nødvendig infrastrukturbidrag. En eventuell utvikling av en slik «strøksprismodell» må hensynta dette.

Jan Tore Sanner: «Departementet vil jobbe videre med å med å sikre at vedtatte arealplaner faktisk blir gjennomført, og at også dette arbeidet vil være et samspill mellom myndighetene og næringen.»

Rapporten anbefaler videre at regelverket bør endres slik at det gis løpende fradragsrett for merverdiavgift ved utbygging av offentlig infrastruktur, uavhengig av hvem som er utbygger (privat eller offentlig).

Her kan du laste ned rapport og illustrasjon.