Leder mai 2019

portrett thor olaf askjer

Oslo kommune er i ferd med å vedta en arkitekturpolitikk. Det er mulig landets arkitekter blir glade av å få noe slikt. Det kan godt hende at byens innbyggere og utbyggere også blir glade når de etter hvert forstår hva et slikt dokument innebærer.

Det omfangsrike heftet inneholder mange ambisiøse mål og fantastiske bilder, som skaper gjenkjenning og lyst til større innsats. For meg er ordet arkitekturpolitikk likevel negativt ladet. Både ordet «arkitektur» og «politikk» gir assosiasjoner i retning av eliten, profesjonene og makta. Når jeg leser meg frem til hva som legges i ordet «arkitekturpolitikk», menes åpenbart noen idealer for å oppnå livskvalitet og verdiskaping i byer og tettsteder på en bærekraftig måte. Norsk Eiendom har i en liten folder sagt noe om hvordan vi sammen kan bidra til at boligene våre danner grunnlag for livskvalitet. Folderen finnes tilgjengelig på våre nettsider. Oslo kommunes arkitekturpolitikk vil – til tross for navnet – antagelig bli et nyttig verktøy for å oppnå bedre livskvalitet og verdiskaping i hovedstaden vår. Tilsvarende arbeid foregår i mange andre kommuner.

Hvordan skal man så sette de gode ideene ut i livet? Til nå har man hatt en fortegnet oppfatning av at kommunen skal ivareta kvaliteten i byutviklingen, og utbygger skal ivareta økonomien i sitt prosjekt. Slik er det selvsagt ikke i virkeligheten. Det ligger likevel et stort potensial i at man i langt større grad diskuterer seg frem til et felles mål for planen eller prosjektet. Kommunen har en legitim interesse i å skape en mangfoldig by med plass til alle, der det er yrende liv, der det skapes entusiasme og tilhørighet. Kort sagt er kommunen særlig opptatt av sosial og miljømessig bærekraft. Interessen og kunnskapen om den økonomiske bærekraften har ikke alltid vært like stor fra kommunens side. Men utbyggeren har i høyeste grad også en egeninteresse av å utvikle bærekraftige prosjekter i alle tre dimensjoner. Dette vil være både kommersielt lønnsomt og svare på utfordringen om samfunnsansvar og omdømme. Derfor vil en felles visjon og et felles mål for et prosjekt kunne bli langt mer sammenfallende enn hva man tradisjonelt har orket å drøfte seg frem til.

Norsk Eiendom har nylig gitt ut en håndbok, som er ment å samle kunnskap og erfaring omkring dette. Håndboken er tilgjengelig på våre hjemmesider.

Medvirkning er et annet viktig virkemiddel for å oppnå målene om en bedre by. Dette fordi det vil «gagne saken» både hva gjelder kvalitet i byutviklingen og tiden det tar å komme frem til et optimalt resultat. Krav om medvirkning er dessuten forankret i Plan- og bygningsloven. Verken kommunen eller utbyggere er i alminnelighet spesielt dyktige på dette. Vi må utvikle en helt annen metodikk som trolig går lengre enn lovens krav. De nye metodene må være smartere og mer avansert enn det vi så langt kjenner til. Selv om ideen bak plansmier inneholder mye fornuftig, tror jeg slike initiativ så langt har kommet uheldig ut og derfor ikke er egnet som utgangspunkt. Noen ville muligens kunne ønske seg mindre medvirkning fra «utenforstående». De som eventuelt skulle ha en slik oppfatning, har antagelig ikke tatt inn over seg at samfunnet er under sterk endring også på dette området. En slik utvikling har sin årsak i et generelt økende kunnskapsnivå og en revolusjonerende tilgang til informasjon via internett. De siste ti-årenes barneoppdragelse har også ført til at folk flest på en helt annen måte enn før opplever det som en menneskerett å bli hørt. Norsk Eiendom har som ambisjon dette året – sammen med kloke folk – å utvikle metodikk på dette.

Hører gjerne fra de av dere som allerede har tenkt kloke tanker omkring god medvirkning.

Thor Olaf Askjer