Leder november 2017

portrett thor olaf askjer

Et sitat fra Winston Churchill har gyldighet også for boligene våre: «Vi former bygningene våre og etterpå former de oss». Boligen har stor betydning for livskvalitet. Intet mindre! Det er her våre barn utvikles, og det er her voksne skal hente krefter og dyrke familieliv og fritid. I fremtiden vil vi bo enda lengre i egen bolig også i livets senere faser. Boligen har rett og slett betydning for trivsel, helse og personlig utvikling. Boligdebatten i Norge har i liten grad tatt inn over seg denne dimensjonen. Derfor er fokus på bokvalitet viktig.

Bygging og vedlikehold av boliger er mer kostbart i Norge enn i mange andre land. Store årstidsvariasjoner og et barskt klima er en av årsakene til dette. I tillegg vil mer uvær og regn som følge av klimaendringene ytterligere øke behovet for å holde bygningsmassen i god stand. Derfor er teknisk boligkvalitet også viktig.

Boligene utgjør en viktig del av det visuelle by- og landskapsbildet. Hvordan boligene våre fremstår i det offentlige rom har betydning for langt flere enn de som bor der. Derfor er god arkitektur viktig.

Vi tror at utforming av nye boliger i større grad må ta hensyn til et utvidet kvalitetsbegrep, slik vi har antydet over. Frem til nå har man tenkt at bokvalitet sikres gjennom tekniske forskrifter og et utall kvalitetsnormer. Hver gang myndighetene opplever at et boligprosjekt ikke innehar ønskede kvaliteter, løses det gjennom å vedta nye regler for senere prosjekter. Det viser seg i praksis at det er tilnærmet umulig å oppfylle alle kravene som dessuten kan være motstridende. Rigide regler viser seg ikke å være noen garanti verken for bokvalitet eller god arkitektur. En ensidig tro på regelveien synes ikke å være løsningen.

Vi tror at boligutvikling er for viktig til at det kan overlates til hvem som helst. Etableringsterskelen for å drive boligutvikling er alt for lav. Vi tror ikke på teoretiske godkjenningsordninger slik vi kjenner de fra ansvarssystemet i Plan- og bygningsloven. Dette har så langt ikke bidratt til kvalitet. Men de som skal få lov til å tilby boliger i markedet, må bevise at de klarer å levere på omforente kvalitetsnormer. Boligleverandøren må i større grad påta seg et produktansvar som også leverer på samfunnsansvar.

En god illustrasjon på hvordan ansvarlige eiendomsaktører har tatt et slikt ansvar finner vi når det gjelder miljøriktige næringsbygg. De mest fremoverlente eiendomsselskapene begynte å interessere seg for dette for 10 år siden. Det var da umulig å spore noen betalingsvilje for næringsbygg med høye miljøkvaliteter. Likevel fortsatte man for egen regning og risiko. Noen få førte an, mens mange forholdt seg passive eller endog negative. I dag utvikles de fleste nye næringsbygg med svært høye miljøprestasjoner. Noen få velger minimumsløsninger.

På boligsiden er situasjonen annerledes. Boligeiere flest er i mindre grad opptatt av boligens energiytelse og klimabelastning. Betalingsviljen for ekstra miljøprestasjoner er nærmest fraværende. Noen få boligutviklere har likevel begynt å tilby boliger med bedre miljøkvaliteter. Motivasjonen ligger i at det er de selv som den profesjonelle part som har ansvaret for å påvirke boligkjøperne til gradvis å etterspørre det som er bra for dem selv og for samfunnet. Over tid vil denne type boligutviklere utgjøre flertallet. De som velger minimumsløsningene vil ekskludere seg selv. De aller dårligste i klassen blir stanset av regelverket.

Mange vil hevde at eiendomsbransjen så langt ikke har vist seg tilliten verdig. Derfor hevder man at regelverket fortsatt må være rigid. Norsk Eiendom arbeider for å synliggjøre de aktørene som tar ansvar. Ved hjelp av ny teknologi vil det gis helt nye muligheter til å sjekke hvordan man presterer på ulike kriteriesett. Det vil selvsagt ta noe tid å utvikle både teknologien og kriteriesettene. I mellomtiden må vi diskutere grundigere hva som fremmer livskvalitet. Det er mer enn hva man kan lese seg til fra teknisk forskrift.

Thor Olaf Askjer