Oslo kommune er i ferd med å vedta en arkitekturpolitikk. Det er mulig landets arkitekter blir glade av å få noe slikt. Det kan godt hende at byens innbyggere og utbyggere også blir glade når de etter hvert forstår hva et slikt dokument innebærer.
Norsk Eiendoms oppgave er å bidra til robuste og forutsigbare rammebetingelser for vår bransje. En viktig rammebetingelse er skatt. Til tross for at vi har en regjering som skryter av skattelettelser for næringslivet, har mange av aktørene i eiendomsbransjen opplevet reelle skjerpelser de siste årene. Det er derfor naturlig at vi setter skatt på dagsordenen.
Det er spennende og inspirerende å følge med på hvordan bransjens perspektiver er under utvikling. At så er tilfelle fikk vi en tydelig bekreftelse på under årets Citykonferanse. Programmet var selvsagt ikke kjemisk fritt for yield-betraktninger, renteutvikling og transaksjonsvolumer. Det skulle bare mangle. Men det var flere og tydelige innslag om byliv. Heller ikke det er et aldeles nytt tema.
Det har normalt ingen offentlig interesse hva jeg føler en mandag morgen i februar. Når jeg likevel velger å løfte på følelseslokket, er det fordi jeg forleden ble kontaktet av en oppgitt boligkjøper. Han hadde lest at Norsk Eiendom mente noe om livskvalitet og boligers tekniske standard. Han lurte på om hans forventninger til sin nye bolig var urimelige.
Når jeg ferdes rundt omkring i verden er det ikke sjelden jeg stopper opp ved vakre bygg, gatestumper, torg eller skylinen av en by. Mange vil sikkert hevde at jeg er miljøskadet etter å ha levd et langt liv med bygge- og eiendomsvirksomhet. Likevel vet jeg at det er flere enn oss eiendomsfolk som har det slik. Vakre bygg har en særskilt appell til folk flest.
Vi opplever stadig frustrasjon over innspill og krav fra antikvariske myndigheter. Noe som kunne blitt morsomt, blir ofte slitsomt. Hvordan skal vi komme ut av en ond sirkel? Jeg tror at dersom det blir skapt større entusiasme og tydeligere eierskap til kulturarven, vil vi få svaret på HVORDAN vi best kan ta vare på den. Og når vi har fått svaret på HVORDAN, vil HVA vi skal ta vare på, bli langt mindre omstridt.
Det er ikke ofte jeg opplever skikkelig harme fra medlemmene våre. De fleste er vel pragmatikere. I sin alminnelighet har de det vel heller ikke så ille. Den senere tiden har jeg imidlertid opplevet et stemningsskifte. Det murrer betydelig blant utbyggere – særlig i de store byene. Kommunen legger planer som mangler rot i virkeligheten, og private planer tar uendelig mye lengre tid enn før. Som utbygger blir vi fra kommunalt hold ofte møtt med mistro. De tror de kan skalte og valte med eiendommene våre slik de selv finner det for godt. Slik sukkes og jamres det fra utbyggerhold.
Har vi ingen fornøyd kunde, får vi ingen forlengelse av leieavtalen. Er det ingen boligkjøper som synes om produktene våre, er det noen av oss som har erfart hvor ille det er å sitte med tomme leiligheter.
2017 ble på mange måter det året digitaliseringsbegrepet fikk en ny oppvåkning i de fleste sektorer. Dette skjedde også i vår bransje der begreper som «Digitalt veikart», «Propp Tech» og «Digital tvilling» ble nye bekjentskaper. I Norsk Eiendom laget vi en rapport om «Digital eiendomsledelse» der vi la grunnlaget for hva og hvordan digitaliseringen kan hjelpe oss med en mer effektiv eiendomsledelse.
Aftenposten har en forbilledlig artikkel søndag 4. februar 2018. For alle som ikke har lest innslagene i artikkelen, kan de anbefales. Konseptet er enkelt fortalt at en dreven arkitekt og en nestor i eiendomsutviklingsfaget reiser rundt og vurderer boligprosjekter som har blitt oppført i senere år. Det gis både ros og ris. Deretter gis både den aktuelle utbygger og Plan- og bygningsetaten anledning til å kommentere ekspertenes uttalelse.
