Det er spennende og inspirerende å følge med på hvordan bransjens perspektiver er under utvikling. At så er tilfelle fikk vi en tydelig bekreftelse på under årets Citykonferanse. Programmet var selvsagt ikke kjemisk fritt for yield-betraktninger, renteutvikling og transaksjonsvolumer. Det skulle bare mangle. Men det var flere og tydelige innslag om byliv. Heller ikke det er et aldeles nytt tema. Men nyansene i dette bylivet antok flere variabler. Det var ikke bare snakk om det publikummet som legger igjen penger i butikker og restauranter. Disse er viktige nok. Vi ble også tydelig minnet om at  mennesker med kjøpekraft er en flyktig gruppe. Skal disse trives i byen og legge igjen penger der, må vi åpenbart anstrenge oss.

Det var likevel noe nytt her. Dette nye betegnes ofte som sosial bærekraft. Adelheid Firing Hvambsal som er generalsekretær i Kirkens Bymisjon holdt foredrag om byen og menneskene. Hvordan gi rom for mangfoldet, hva er et varmt samfunn og hva kjennetegner en raus by, var blant spørsmålene hun stilte. Kirkens Bymisjon har vitterlig stilt slike spørsmål lenge. De har ofte besvart spørsmålet ved selv å gi oppofrende tilbud til de som trenger litt ekstra for å ha et anstendig liv. Det nye er at de utfordrer oss som byutviklere til å ta slike hensyn i vår byutvikling. Hvis byrommene våre gir en behagelig opplevelse både for de med stor kjøpekraft og for de som nærmest ikke har kjøpekraft i det hele tatt, kan det hende at sistnevnte gruppe blir litt mindre med tiden. Utenforskap er ille for den som opplever det. Men konsekvensene av at mange ikke føler seg inkludert, skaper også problemer for oss alle. Det er verken bra for byen eller for den enkelte.

Statsministeren skrev nylig i en kronikk at ulikheter i samfunnet ikke fjernes ved å ta fra de rikeste, men ved å få flere i arbeid. Chris McCormick i Bevisste ga i sitt innlegg på Citykonferansen et ypperlig eksempel på hvordan folk kommer i arbeid gjennom sosialt entreprenørskap. Om du lurer på hva han fortalte om, kan du gå inn på moradi.no/sykkelverksted.

Men oppfordringene i programmet på Citykonferansen til å tenke sosial bærekraft stoppet ikke der. I en av speed talk’ene holdt Jan Christian Vestre en vekkelseslignende oppfordring til å tenke mangfold og inkludering. Han eier og leder Vestre AS. Dette er en vellykket norsk tredjegenerasjons-bedrift, som utvikler, produserer og markedsfører utemøbler for offentlige rom over hele verden. Om jeg skulle driste meg til å oppsummere hans budskap i en setning, vil det være noe slikt som at «det er ikke krakken som er viktig, men hvem som sitter på den som teller». Det sier han som lever av å selge krakker! Jan Christian Vestre etterlot liten tvil om at det er flere som etter hans mening har ansvaret for utvikling av gode byrom. Eiendomsbransjen kunne åpenbart ikke vri seg unna at også den har et viktig ansvar her.

Jeg begynte denne lille artikkelen med å hevde at bransjens perspektiver er under utvikling. Om noen fremdeles er usikker på mitt syn i saken, erkjenner jeg at dette er en svært gledelig og nødvendig utvikling. Norsk Eiendom har under utarbeidelse en veileder for hvordan man kan utvikle bærekraftige rom mellom husene. Jeg tror den vil være til nytte.

portrett sort hvitt thor olaf askjer

Thor Olaf Askjer

Adm. direktør i Norsk Eiendom

Thor Olaf har vært administrerende direktør i Norsk Eiendom siden 2009. Han har erfaring fra lederstillinger i JM Norge AS, Byggholt AS, Prosjektfinans AS, Stiftelsen Signo, Mesterhus Tønsberg AL og Kværner Brug AS. De senere år har han sittet i en rekke sentrale råd og utvalg. Samlet har dette gitt ham et solid grunnlag for å uttale seg om ulike bransjetemaer, til støtte for og videreutvikling av eiendomsbransjen. Thor Olaf brenner spesielt for å synliggjøre det samfunnsansvar foreningens medlemmer har, og hvordan bransjen mest effektivt kan bidra til verdifull utvikling av våre byer og tettsteder.

Siste blogginnlegg