||Det vakre kommer ikke alltid helt av seg selv

Det vakre kommer ikke alltid helt av seg selv

Når jeg ferdes rundt omkring i verden er det ikke sjelden jeg stopper opp ved vakre bygg, gatestumper, torg eller skylinen av en by. Mange vil sikkert hevde at jeg er miljøskadet etter å ha levd et langt liv med bygge- og eiendomsvirksomhet. Likevel vet jeg at det er flere enn oss eiendomsfolk som har det slik. Vakre bygg har en særskilt appell til folk flest.

Ofte stiller jeg meg spørsmålet om hvorfor byggherrene i sin tid og i dag lar oppføre vakre bygg. Når jeg beundrer gode proporsjoner, rik ornamentikk, solide materialer og finurlige detaljer, undres jeg på om det var rent jåleri som fikk byggherrene til å la arkitekten og byggmesteren få fritt spillerom. Var det byplansjefen som stilte krav? Var det et urinstinkt om at det estetiske må få større plass i våre omgivelser? Var det et islett av å ville lage et monument over seg selv eller sin egen virksomhet? Jeg har en formening om at mye av det vi karakteriserer som vakkert, er et resultat av en byggherre som ville noe mer enn bare å bygge et klimaskall. Da glemmer jeg mer enn gjerne at motivasjonen kan henge sammen med mindre flatterende egenskaper som jåleri eller stort selvbilde. Jeg er mer tvilende til at det vakre er et opplagt resultat av offentlige lover og forskrifter.

Det vakre kommer uansett ikke av seg selv. Da jeg nylig var til stede ved en presentasjon av et nytt prosjekt, la prosjektlederen i vei om prosjektets mange fortreffeligheter. De hadde tenkt på alt: funksjonalitet, rasjonalitet, miljø, TEK og hva mer en prosjektgruppe kunne komme på av fremragende kvaliteter. Etter en entusiastisk presentasjon – synlig stolt over hva han hadde å vise – spurte han om hva vi syntes. Jeg vegret meg for nok en gang å bli oppfattet som en kritikus. Jeg kunne likevel ikke dy meg og spurte om de hadde tenkt på om dette også var ment å være vakkert. Ingen pen bemerkning. Men prosjektet var rett og slett ikke pent. Noen vil si at hva som er pent og stygt er subjektive oppfatninger. Det er likevel ikke det. Det vakre er i stor grad universelt. Da min freidige uttalelse hadde lagt seg rundt bordet, var det flere som tok til orde for at estetikk var den kvaliteten som manglet. Det var ikke min subjektive oppfatning om hva som ikke var pent som ble rådende i rommet. Alle ble raskt enige om at prosjektgruppen i sin iver etter å levere noe riktig bra hadde oversett noe viktig. Ingen hadde kanskje heller bedt dem om å levere noe vakkert! Det ble ompuss.

Det vakre kommer ikke av seg selv. La oss oftere etterspørre estetikk som en villet kvalitet.

portrett sort hvitt thor olaf askjer

Thor Olaf Askjer

Adm. direktør i Norsk Eiendom

Thor Olaf har vært administrerende direktør i Norsk Eiendom siden 2009. Han har erfaring fra lederstillinger i JM Norge AS, Byggholt AS, Prosjektfinans AS, Stiftelsen Signo, Mesterhus Tønsberg AL og Kværner Brug AS. De senere år har han sittet i en rekke sentrale råd og utvalg. Samlet har dette gitt ham et solid grunnlag for å uttale seg om ulike bransjetemaer, til støtte for og videreutvikling av eiendomsbransjen. Thor Olaf brenner spesielt for å synliggjøre det samfunnsansvar foreningens medlemmer har, og hvordan bransjen mest effektivt kan bidra til verdifull utvikling av våre byer og tettsteder.

Siste blogginnlegg

2019-01-02T06:50:43+00:002. januar 2019|
Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en bedre brukeropplevelse. Les vår personvernerklæring. her. Les vår informasjon om bruk av informasjonskapsler. Ok, jeg forstår