||Skapes kvalitet gjennom metervis med permer?

Skapes kvalitet gjennom metervis med permer?

Vi omgir oss med mange vakre bygg. Noen er riktig gamle, andre har nyss fått sin ferdigattest. Eller har de sistnevnte egentlig fått sin ferdigattest selv om bygget er tatt i bruk og fra utsiden kan se riktig så ferdig ut?

Her er vi ved et viktig poeng. Mange byggeiere sliter nemlig med at byggene ikke er ferdige feilfritt i tide. I 1997 ble det vedtatt en vesentlig omlegging av Plan- og bygningsloven ved at kontroll av kvalitet i norske bygg gikk over fra det offentlige til aktørene selv. Den velkjente og til dels fryktede bygningskontrolløren ble erstattet med metervis av permer hos hver og en av aktørene. Det ble innført sentral godkjenning av ansvarlige foretak. For å få ansvarsrett måtte man dokumentere kvalifikasjoner og systemer for kvalitetsarbeid. Hver og en skulle passe på sine ting. Arkitekter og rådgivere lagde sine permer. Byggmestere og rørleggere likeså. Entreprenørene er åpenbart sentrale i kvalitetsarbeidet, og de måtte selvsagt ha sine sentrale godkjenninger med dertil hørende permer. Den kommunale bygningskontrolløren ble fort en glemt størrelse. Riktignok finnes det fremdeles offentlige kontrollører. Men de er få, og de er vanskelige å få øye på. Hvis man er så heldig å få øye på en, vil man oppdage at de bare akter å kontrollere en liten bit av et større kompleks. Kontrollmyndighetene er ikke koordinert.

Ble så kvaliteten noe bedre etter at vi fikk alle permene? Jeg tror få byggeiere som har bestilt bygg i denne perioden, vil bekrefte at kvaliteten er som forventet. Da det gikk opp for myndighetene at resultatet av egenkontrollen ikke fungerte så godt, la man i stedet til en ny papirøvelse. I 2011 ble det krav om å utføre uavhengig kontroll. Hvorvidt myndighetene er fornøyd med kvaliteten etter dette, vites ikke sikkert. Men mange byggeiere er åpenbart fremdeles ikke fornøyde. Som avbøtende tiltak etableres bedriftsinterne rutiner for at byggene skal blir «ferdig-ferdig». Det settes på ekstra oppfølging av rådgivere og utførende. Man har innført en prøvedriftsstandard for å sikre at bygget virker både når det overtas og når bygget er i funksjon. Prosjekteringsteamene styrkes med ITB-koordinatorer for at tekniske duppeditter skal spille etter samme partitur.  Noen vil si at det hele skyldes at vi bygger for billig. Det spares i alle ledd, hevdes det. Derfor blir det ikke anledning til å gjøre ting riktig første gang. Men når sluttoppstillingen er gjort, må vi slå fast at byggekostnadene i Norge stiger dramatisk mye mer enn annen kostnadsutvikling. Det hele virker litt håpløst!

Bygg 21 driver et omfattende forbedringsarbeid. Jeg er selv en del av dette, og jeg må jo tro på det vi driver med. Men jeg vil minne meg selv og alle om at det neppe nytter å flikke på de strukturene vi har. Vi må våge å ta dristigere skritt!

Jeg ønsker ikke å legge skylden på noen. Men om vi innrømmer at vi som byggenasjon har kommet i et uføre, tror jeg det er mulighet for at vi kan komme bedre ut i andre enden. Hvordan, vet jeg ikke. Akkurat i dag er mitt kall kun å spørre.

portrett sort hvitt thor olaf askjer

Thor Olaf Askjer

Adm. direktør i Norsk Eiendom

Thor Olaf har vært administrerende direktør i Norsk Eiendom siden 2009. Han har erfaring fra lederstillinger i JM Norge AS, Byggholt AS, Prosjektfinans AS, Stiftelsen Signo, Mesterhus Tønsberg AL og Kværner Brug AS. De senere år har han sittet i en rekke sentrale råd og utvalg. Samlet har dette gitt ham et solid grunnlag for å uttale seg om ulike bransjetemaer, til støtte for og videreutvikling av eiendomsbransjen. Thor Olaf brenner spesielt for å synliggjøre det samfunnsansvar foreningens medlemmer har, og hvordan bransjen mest effektivt kan bidra til verdifull utvikling av våre byer og tettsteder.

Siste blogginnlegg

2018-08-23T13:45:28+00:0016. januar 2018|
Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en bedre brukeropplevelse. Les vår personvernerklæring. her. Les vår informasjon om bruk av informasjonskapsler. Ok, jeg forstår