Leder mars 2020

Portrett av thor olaf askjer

EU har nylig lansert «Green Deal» for miljøet. Navnet er neppe tilfeldig valgt. Blar vi tilbake i hukommelsen eller historiebøkene, vil vi minnes at «New Deal» var betegnelsen på Franklin D. Roosevelts reformpolitikk i 30-årenes USA. Endringene var drastiske og førte til mye motstand.

I amerikansk målestokk skjedde det revolusjonerende endringer blant annet knyttet til arbeidstakeres og bønders rettigheter. Reformpolitikken førte til store og varige forbedringer for enkeltmennesker og for De Forente Stater. Nå har EU-kommisjonen bestemt seg for å oppnå store og varige endringer i miljøpolitikken. Derav navnet «Green Deal».

Det er ikke bestandig vi trenger lette på øyelokket over fantasirike begreper og heftige programerklæringer. Jeg tror at «Green Deal» vil forandre hverdagen vår. Vi er på vei inn i neste fase av klimakampen.

Det vi i eiendomsbransjen har gjort frem til nå har vært viktig, men ikke for vanskelig. Det både vår bransje og resten av samfunnet står overfor, blir mer merkbart.

Hvorfor anbefaler jeg at vi retter oss opp i stolen når vi nå studerer hva EU-kommisjonen har vedtatt og hva de kommer med i løpet av dette året? For det første har kommisjonen i løpet av 100 dager vedtatt en klimalov som lovfester klimanøytralitet innen 2050. Dette viser en hurtighet og besluttsomhet i EU vi aldri tidligere har sett maken til.

For det andre har de satt korte frister for skjerpelser blant annet i fornybar- og energieffektiviseringsdirektivene. De skissere forbud mot forbrenning av avfall og at det vil bli stilt krav om avfallsfrie byggeplasser. Det vil måtte komme krav om klimagassregnskap for byggene våre både i byggefasen og i driftsfasen.

En av grunnene til at vi har kunnet bygge miljøvennlig til en overkommelig kostnad, er blant annet at vi har kunnet importere rimelig fra hele verden. Når vi skal klimagassberegne for eksempel glass som er produsert med kullkraft, i tillegg til transporten fra en annen verdensdel, kan det hende man heretter må velge en annen glassleverandør – og mest sannsynlig til en høyere pris.

Som et lite apropos har importandelen på glass til Norge økt fra 20 % i 1989 til 86 % i 2019. Vi er ganske sikre på at det importerte glasset ikke er produsert med fornybar energi. Ved bare å sette søkelyset på denne ene byggevaren, skjønner vi at vi står overfor betydelige utfordringer.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har akkurat som Franklin D. Roosevelt fått pepper for sine reformer. Noen synes initiativene er for drastiske, andre synes de ikke er i nærheten av hva vi trenger.

Det er ikke noe nytt at reformer får sterke reaksjoner. Men det kan uansett ikke være noen tvil om at vi er på vei inn i en ny fase av klimakampen og at de neste ti årene vil kreve mer av oss enn hva de foregående ti årene har gjort.

Grunnen til at jeg ser relativt lyst på fremtiden, er at teknologien i noen grad vil kunne hjelpe oss på veien. Men digitalisering og annen teknologiutvikling kommer heller ikke av seg selv.

Er det ikke fint at vi får noe å henge fingrene i?

Thor Olaf Askjer

Arrangementer

Citykonferansen Nord

3. september • 09:00 - 22:00

Høstmøte i Oslo

21. oktober • 16:00 - 22:00

Citykonferansen Stavanger

19. november • 09:00 - 22:00