Klima- og miljødepartementet (KLD) har engasjert EY for å kartlegge status for grønn omstilling i norsk næringsliv, med utgangspunkt i 11 utvalgte bransjer, der vår bransje Næringseiendom er en. Hovedfunnene viser at tempoet fortsatt er for lavt for å gjennomføre de viktigste tiltakene for grønn omstilling. 

Hvor godt kommer eiendomsbransjen ut i undersøkelsen? 

Klikk på bildet for å laste ned rapporten.

Norges nasjonale klimamål er 40% utslippskutt innen 2030, og å være et lavutslippssamfunn i 2050. Tallene for 2018 viser at utslippene har økt med 3,4% siden 1990 (SSB, 2018).

Rapporten fra EY vurderer hvor nær eller langt fra lavutslippssamfunnet, med høy sysselsetting, økt verdiskapning og reduserte utslipp, forskjellige norske næringer er, basert på de målsetninger som er beskrevet i hver bransjes veikart.

I tillegg til vår egen bransje Næringseiendom, er følgende bransjers veikart analysert: Olje og gass, Avfall og gjenvinning, Skog- og trenæringen, Landbruk, mat og drikke, Finans, Næringstransport, Handel, Reiseliv, Prosessindustri og Skipsfart.

Vurderingene per bransje er basert på de tre hovedelementene som oftest vektlegges i veikartene:

  • Selskapsspesifikke tiltak; selskapenes handlinger, strategier og mål knyttet til de viktigste utslippskildene
  • Samarbeid for omstilling; samarbeid innad i bransjen og med andre bransjer
  • Myndighetsrespons; aktivitet hos myndighetene for å møte ønsker i veikartene

Oppsummering av hovedfunn

Tempoet er fortsatt for lavt for å gjennomføre de viktigste tiltakene for grønn omstilling.

På tross av mange spennende initiativ i mange bransjer er disse ofte små og fortsatt på pilotstadiet. Det er også først og fremst de største selskapene som gjør mest, mens bredden fortsatt er i startgropen.

Selskapene har størst fokus på direkte utslippskilder og eget energiforbruk, selv om de ikke er de viktigste utslippskildene. Eksempelvis er det få som har konkrete klimarelaterte krav rettet mot leverandører* og det begrenser markedet for grønne produkter og tjenester.

Innenriks skipsfart og finans er de foreløpige klimavinnerne

Innenriks skipsfart har høy aktivitet knyttet til nullutslippsløsninger, og har allerede oppnådd skalering av ny teknologi. Dette sees i sammenheng med bruk av flere offentlige virkemidler som offentlige anskaffelser, og støtte til innovasjon og utvikling av ny teknologi, samt et høyt nivå av samarbeid i bransjen.

Sammenlignet med andre bransjer har finansbransjen også høy aktivitet knyttet til sine viktigste utslippskilder gjennom grønne produkter, investeringsanalyser og eierskap. De ti største finansinstitusjonene kommuniserer at klima er forankret som et viktig tema hos ledelsen, og også små og mellomstore selskap er i gang.

Myndighetenes respons har stort utslag i bransjenes miljøaktivitet

For de fleste bransjene er det en sammenheng mellom måten myndighetene har svart på bransjens ønskelister i de enkelte veikartene og grad av aktivitet i bransjen.

Bransjene ønsker strengere krav

Flere av veikartene etterspør konkrete krav og forbud fra myndighetene. Eksempelvis etterspør handelsbransjen et forbud mot matkasting, samt produktdesignkrav med fokus på klimapåvirkning. Eiendomsbransjen ønsker krav til dokumentasjon for materialer og klimagassutslipp, finansbransjen etterspør krav om klimarapportering, og avfallsbransjen etterspør økt CO2-avgift på plast, krav til bedre utsortering av resirkulerbart avfall, avfallshåndtering og materialgjenvinning m.m.

Noen bransjer etterspør krav som allerede er innført i andre land, men ikke i Norge. Eksempelvis har Frankrike allerede innført et forbud mot å kaste mat, samt krav til ekstern rapportering om klimarisiko fra selskaper og investorer.

Altfor få selskaper har etablert ambisiøse klimamål på linje med veikartene

Kun en håndfull selskaper har satt mål som er på linje med Parisavtalen. Gjennomgangen av de største selskapene viser at flere har nyetablerte strategier og målsetninger for klima og bærekraft, samt at flere rapporterer at dette nå er forankret på høyeste nivå i selskapet. Likevel er det kun 47% som har svart på spørreundersøkelsen som har etablert en klimastrategi eller utslippsmål som er forankret i ledelsen, og kun 33% har et klimaregnskap. Dette viser et skille mellom store og små og mellomstore selskaper.

Generelt manglende fokus på indirekte utslipp og sirkulære løsninger

I flere bransjer viser undersøkelsen at flere har et stort fokus på eget energiforbruk. Dette til tross for av at det mest vesentlige fotavtrykket ofte stammer fra indirekte utslipp, enten i leverandørkjeden eller som et resultat av bruk av produktet. Dette gjelder spesielt bransjer som handel, landbruk, mat og drikke, olje og gass, og eiendom. Manglende fokus på den indirekte påvirkningen gjennom livsløpet av produktet eller tjenesten fører også til lite fokus på sirkulære løsninger og samarbeid for å integrere verdikjeden. Det er spesielt få som har fokus på klimaeffekten av produktet i bruksfasen, på tross av at dette kan innebære forretningsmulighet

Få stiller konkrete klimakrav til leverandører

Bransjer som handel, landbruk, mat og drikke, næringstransport, og eiendom er avhengig av leverandører for å sikre kutt i viktige indirekte utslipp. Samtidig er leverandører avhengig av at tydelige krav skal skape et marked for innovasjon og omstilling av sine leveranser. Likevel er miljøkrav til leverandører på tvers av bransjer ofte svært generelle, og sjelden konkret knyttet til klimagassutslipp eller lavutslippsteknologier. Spørreundersøkelsen viste at kun 25% opplevde etterspørsel etter grønne produkter og tjenester.

Økt statlig finansiell støtte etterspørres på tvers av bransjene

De fleste veikartene etterspør bedre støtteordninger for utvikling, pilotering og skalering. Flere etterspør spesifikt et eget C02-fond. Eksempelvis etterspør landbruket et eget fond for bioøkonomiprosjekter på 10 milliarder, næringseiendom økt støtte til energiledelse i bygg, prosessindustrien støtte til teknologiutvikling, og skog- og trenæringen støtte til pilotprosjekter for biobaserte produkter.

Norges nasjonale klimamål er 40% utslippskutt innen 2030, og å være et lavutslippssamfunn i 2050. Tallene for 2018 viser at utslippene har økt med 3,4% siden 1990 (SSB, 2018).

Rapporten fra EY vurderer hvor nær eller langt fra lavutslippssamfunnet, med høy sysselsetting, økt verdiskapning og reduserte utslipp, forskjellige norske næringer er, basert på de målsetninger som er beskrevet i hver bransjes veikart.

I tillegg til vår egen bransje Næringseiendom, er følgende bransjers veikart analysert: Olje og gass, Avfall og gjenvinning, Skog- og trenæringen, Landbruk, mat og drikke, Finans, Næringstransport, Handel, Reiseliv, Prosessindustri og Skipsfart.

Vurderingene per bransje er basert på de tre hovedelementene som oftest vektlegges i veikartene:

  • Selskapsspesifikke tiltak; selskapenes handlinger, strategier og mål knyttet til de viktigste utslippskildene
  • Samarbeid for omstilling; samarbeid innad i bransjen og med andre bransjer
  • Myndighetsrespons; aktivitet hos myndighetene for å møte ønsker i veikartene

Oppsummering av hovedfunn

Tempoet er fortsatt for lavt for å gjennomføre de viktigste tiltakene for grønn omstilling.

På tross av mange spennende initiativ i mange bransjer er disse ofte små og fortsatt på pilotstadiet. Det er også først og fremst de største selskapene som gjør mest, mens bredden fortsatt er i startgropen.

Selskapene har størst fokus på direkte utslippskilder og eget energiforbruk, selv om de ikke er de viktigste utslippskildene. Eksempelvis er det få som har konkrete klimarelaterte krav rettet mot leverandører* og det begrenser markedet for grønne produkter og tjenester.

Innenriks skipsfart og finans er de foreløpige klimavinnerne

Innenriks skipsfart har høy aktivitet knyttet til nullutslippsløsninger, og har allerede oppnådd skalering av ny teknologi. Dette sees i sammenheng med bruk av flere offentlige virkemidler som offentlige anskaffelser, og støtte til innovasjon og utvikling av ny teknologi, samt et høyt nivå av samarbeid i bransjen.

Sammenlignet med andre bransjer har finansbransjen også høy aktivitet knyttet til sine viktigste utslippskilder gjennom grønne produkter, investeringsanalyser og eierskap. De ti største finansinstitusjonene kommuniserer at klima er forankret som et viktig tema hos ledelsen, og også små og mellomstore selskap er i gang.

Myndighetenes respons har stort utslag i bransjenes miljøaktivitet

For de fleste bransjene er det en sammenheng mellom måten myndighetene har svart på bransjens ønskelister i de enkelte veikartene og grad av aktivitet i bransjen.

Bransjene ønsker strengere krav

Flere av veikartene etterspør konkrete krav og forbud fra myndighetene. Eksempelvis etterspør handelsbransjen et forbud mot matkasting, samt produktdesignkrav med fokus på klimapåvirkning. Eiendomsbransjen ønsker krav til dokumentasjon for materialer og klimagassutslipp, finansbransjen etterspør krav om klimarapportering, og avfallsbransjen etterspør økt CO2-avgift på plast, krav til bedre utsortering av resirkulerbart avfall, avfallshåndtering og materialgjenvinning m.m.

Noen bransjer etterspør krav som allerede er innført i andre land, men ikke i Norge. Eksempelvis har Frankrike allerede innført et forbud mot å kaste mat, samt krav til ekstern rapportering om klimarisiko fra selskaper og investorer.

Andre funn

  • Altfor få selskaper har etablert ambisiøse klimamål på linje med veikartene
  • Generelt manglende fokus på indirekte utslipp og sirkulære løsninger, også hos eiendomsbransjen
  • Få stiller konkrete klimakrav til leverandører
  • Økt statlig finansiell støtte etterspørres på tvers av bransjene
Klikk på bildet for å se i større format.
Klikk på bildet for å se i større format.