Finansminister Siv Jensen skroter strengere boliglånskrav, og åpner for at unge med BSU-konto får låne. – Boliglånsforskriften virker etter hensikten, og boligmarkedet er i bedre balanse. Derfor viderefører vi boliglånsforskriften uten nye innstramminger, uttaler Jensen i en pressemelding.

– Gjeldsgraden i Norge må reduseres, men vi bør samtidig unngå å ekskludere enkelte fra å bli boligkjøpere. Vi er positive til at Siv Jensen nå lar forskriften virke enda et år, men hun må også ta grep for å målrette gjeldsreduserende tiltak og stimulere til boligbygging, sier fagsjef for næringspolitikk og kommunikasjon i Norsk Eiendom, Naomi Ichihara Røkkum. 

Fleksibilitetskvoten som gjør at bankene kan velge å unnta lånetagere fra boliglånsforskriften, kan i dag også brukes på forbruk via rammelån. Hun peker på at dette er feil prioritering.

– Den private gjelden er for stor og kan skade norsk økonomi, samtidig som det er bredt konsensus om «eier-linjen» i Norge. Da bør nye boliglån prioriteres over forbruk. Enkelt fortalt skal ikke folks ferie og forbruk prioriteres til fordel for en nyskilt med barn eller unge som ønsker å kjøpe bolig. Andre land har mer målrettede regelverk for boliglån, og det bør ikke finansministeren overse, påpeker Røkkum.

Hun håper dette og andre tiltak som får ned gjeldsgraden i Norge, uten å ramme vanlige folks mulighet til å bli boligeiere, blir tatt med når Finansdepartementet gjennomfører en helhetlig vurdering av boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften neste år.

Vi mener også at Jensen bør ta en prat med sin regjeringskollega Monica Mæland, slik at de sammen kan komme opp med tiltak som stimulerer til utbygging. Hvis boliglånsforskriften skal strammes i framtiden, har boligforskere vist at prisene indirekte kan gå opp fordi det kan kvele boligbyggingen. Da må regjeringen ha mottiltakene klar for å unngå å skyte seg selv i foten.

Hovedpunktene Norsk Eiendom foreslo til Finansdepartementet er:  

  • fleksibilitetskvoten bør beholdes på 10 %, men målrettes 
  • vi er imot innstramming av gjeldsgradkrav på 4,5 ganger inntekt 
  • regjeringen bør iverksette tiltak som stimulerer tilbudssiden for å dempe prisveksten  

Les mer om boliglånsforskriften her.

Logo til regjeringen - hvit løve på marinblå bakgrunn

Norsk Eiendoms høringssvar

Se regjeringens endelige vedtak her.

Finanstilsynet foreslo følgende endringer til boliglånsforskriften:

  • at grensen for gjeld i forhold til inntekt (maksimal gjeldsgrad) reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Tilsynet foreslår tilsvarende endring i gjeldsgradsbestemmelsen i forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån.
  • at bankenes fleksibilitetskvote, det vil si adgangen til å gi lån som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i boliglånsforskriften, settes til 5 prosent over hele landet. Etter gjeldende forskrift er denne kvoten på inntil 10 prosent av verdien av innvilgede boliglån hvert kvartal, med unntak av lån med pant i bolig i Oslo, der fleksibilitetskvoten er 8 prosent.
  • å oppheve det særskilte kravet om maksimal belåningsgrad på 60 prosent for lån med pant i sekundærbolig i Oslo, slik at boliglånsforskriften etter forslaget ikke lenger vil være geografisk differensiert.
  • at forskriften skal gjelde på ubestemt tid.

Les mer om høringen her.