Leder juni 2019

portrett thor olaf askjer

Filosof Einar Øverenget sa nylig i et radioprogram at mennesket er den eneste art på jorda som er i stand til å stille spørsmål vi selv ikke er i stand til å svare på. Vi som art synes riktignok vi har kommet svært langt i å finne ut av ting. Filosofen har likevel rett i at de helt eksistensielle spørsmålene om hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hvilket endelikt jeg får, det er vi ikke i stand til å svare på.

Hvorfor dette filosofiske oppspillet? I Norsk Eiendom har vi den siste tiden jobbet grundig med å utvikle en kort signaturhistorie om hvem vi er og hvorfor vi er til. Vi vet det selvsagt selv. Men det er ikke så enkelt å få det forklart sånn rent i forbifarten.

Norsk Eiendom er jo til for eiendomsbransjen. Men hva slags vesen er egentlig eiendomsbransjen? Det viser seg virkelig ikke å være like klart for folk flest og for folk langt inn i våre næringskretser. Hvilken funksjon fyller eiendomsbransjen? Trenger vi eiendomsbransjen? Hvilke bidrag har disse pent antrukne menneskene til samfunnet?

«Eiendomsbransjen mål er å skape levende samfunn der vi jobber, lever og bor«. Slik mener vi at vi kortest og mest presist klarer å beskrive den bransjen vi i Norsk Eiendom lever og ånder for. Med det har vi slått an tonen.

Eiendomsbransjen bidrar med noe som er viktig for enkeltmennesket og for samfunnet. Du vil kanskje raskt forsøke å korrigere beskrivelsen i retning av at dette har med bygg å gjøre. Vi har jo arkitekter, byggmestere og anleggsgartnere som tar seg av slikt, vil du kunne hevde.

Planleggere og utførende håndverkere og entreprenører gjør en utmerket jobb med å bygge landet. De representerer dessuten den største fastlandsnæringen i Norge. Det investeres 4-500 milliarder i bygg og anlegg hvert år. Men ikke en eneste av disse kronene ville blitt investert om det ikke hadde vært en eiendomsaktør som sto bak.

Mer konkret handler det om å fylle byggene med innhold. Man setter ikke i gang å bygge uten at det er noen som har vilje og evne til å betale og lage et konsept for leiligheten, kontoret, lagerbygget, torget, lekeplassen, hotellet, kulturarenaen osv.

Kunder er kresne – og det skal de være. Det er ikke nok å tilby en bolig med fire vegger og et tak. Et kontorbygg uten attraksjoner med kantine og kort vei til kaffebaren, står ikke høyt på ønskelisten hos mange. Et område der det ikke kjennes trygt å ferdes etter mørkets frembrudd, vil ingen ha. En lekeplass der buroten slåss om oppmerksomheten med klatrestativene, er sjelden full av yrende liv.

Forventninger er skapt, kunder har tegnet leieavtale og alle gleder seg til å flytte inn. Er det ikke bare å trykke på en knapp? Tar ikke byggmesteren seg av resten? Før det kan skapes yrende liv har eiendomsaktøren det travelt med å få alle brikkene på plass.

Det skal innhentes offentlige tillatelser – noe som i seg selv en krevende øvelse. Det skal skaffes kapital – vi snakker om milliarder. Budsjettet skal gå i hop. De rette rådgiverne skal engasjeres, inspireres og administreres. Håndverkere som leverer kvalitet og driver seriøst, skal kontraheres og følges opp frem til overlevering og garantiperiode er omme. «Det begynner å bli et liv det her, det begynner å ligne et fag» – fritt omdiktet etter Ole Paus.

Mange tenker at eiendomsbransje og bygging er synonymt. Bygging er viktig, men bygging er i virkeligheten bare et ledd i å oppnå den egentlige hensikten. Bygg og rommene mellom byggene er jo til for at mennesker skal kunne leve sine liv, enten det er på jobb eller i fritiden.

Etter at byggene er utformet og bygd for å legge til rette for livskvalitet og verdiskaping, må eiendommene forvaltes på en god måte. Hvis byggene ikke har en ansvarsfull eier som har omsorg for byggene og menneskene som skal leve der, vil man ikke lykkes med de vyene man hadde da prosjektet ble lansert på tegnebrettet.

Når vi sier at «eiendomsbransjen mål er å skape levende samfunn der vi jobber, lever og bor«, øker det bransjens egen bevissthet og det høyner eget ambisjonsnivå.

Thor Olaf Askjer