April 2017

Det åpenbare svaret er selvsagt penger og truede marginer. Men det at Oslo kommune og flere andre beholder momsen i egen lomme, handler om mer enn penger. Det utfordrer tilliten og motivasjonen til å bidra til fellesskapet.

Materielt sett handler dette om at mange kommuner og fylkeskommuner benytter lovens rammer til å kreve at utbygger leverer diverse infrastrukturtiltak vederlagsfritt til kommunen. Dette er anlegg som senere skal inngå i kommunenes avgiftspliktige virksomhet. Staten kompenserer senere 25% av kostnadene. Selv om det er utbygger som bekoster anleggene inkludert merverdiavgift, tillater ikke kompensasjonsordningen at utbygger får momsen kompensert direkte. Dermed får kommunen gratis anlegg i tillegg til at de får en sjekk fra staten på 25% av kostnaden som utbygger har hatt. Det er vanskelig å oppfatte dette som annet enn ren grådighet fra kommunens side.

Kommuneøkonomien i Norge er svak. Fordelingspolitikken i Norge fører til at sentralt beliggende vekstkommuner kommer dårlig ut. Det er et forhold vi i Norsk Eiendom kan beklage, men antagelig får gjort lite med. For en kommune tar det relativt lang tid fra de legger til rette for vekst og utbygging til skatteprovenyet fra den samme veksten blir positivt. Skal man lykkes som utbygger, må man derfor akseptere å bidra til en byrdefordeling. Det har de fleste utbyggere akseptert – om dog noe motvillig. Det betales jo allerede skatt, moms og gebyrer i betydelig omfang. Det kan med rette hevdes at utbyggerne bidrar til fellesskapet på mange vis. Utbygningsbidrag kommer oftest på toppen av en lang rekke kostnader man ikke uten videre kunne forutse.

Det er da momsen blir så viktig både økonomisk og følelsesmessig. Når kommunen forlanger å beholde momsen i egen lomme, opplever man at kommunen er minst så grådig som enkelte kommuner av og til beskylder utbyggerne for å være. Dette kan lett utløse noen primitive mekanismer vi lærte å kjenne allerede da vi satt i sandkassa. Jeg kastet sand fordi det var noen andre som kastet sand først. Slike dramatiske situasjoner ble enten løst ved at partene tok til fornuften, eller at noen voksne grep inn. Vi har forsøkt å få Finansdepartementet til å gripe inn ved å klargjøre forskriftens intensjon. Så langt har de ikke villet gjøre det. Kommunen har større spade og sterkere kastearm enn den enkelte utbygger. Dermed misbruker kommunen sin styrke til å kreve at de selv får beholde momsen. I motsatt fall får utbygger ikke godkjent sin utbyggingsavtale. Det er vanskelig å finne annet navn på dette enn offentlig maktmisbruk.

Thor Olaf Askjer