||Struktur for infrastrukturbidrag

Struktur for infrastrukturbidrag

Bakgrunn

Norsk Eiendom har i sin rapport Effektive planprosesser kommet med en rekke forslag til hva som skal til for å oppnå raskere planprosesser med bedre resultater. Å sikre gjennomførbarhet i vedtatte arealplaner er et viktig moment i rapportenes anbefalinger. Dette prosjektet er en videreføring og operasjonalisering av noen av anbefalingene i Effektive planprosesser.

Gjennom rekkefølgekrav i reguleringsplan fastsettes hvilken infrastruktur som må etableres for å bygge ut et område. Planbestemmelsene fastsetter imidlertid ikke den konkrete standarden på tiltakene eller hvordan disse faktisk skal gjennomføres. Der gjennomføringen fordrer samarbeid/spleiselag mellom flere utbyggere opererer mange kommuner med et infrastrukturbidrag for gjennomføring av rekkefølgekravene for et område. Om infrastrukturbidrag skal benyttes eller hvordan det fastsettes er ikke lovregulert. Det er i dag stor variasjon i hvordan prosessene med å fastsette dette bidraget blir gjennomført. Dette gjelder bla hvilke kostnader som inngår, hvilke dokumenter/føringer som danner grunnlaget, hvordan dialogen/forhandlingen gjennomføres, samt utformingen av selve utbyggingsavtalen.

Generelt er det viktig at prosessene rundt fastsettelse av infrastrukturbidrag er basert på dialog og konstruktivt samarbeid. For utbyggere er det viktig at tiltakene er relevante for utbyggingen, at infrastrukturen etableres parallelt med utbyggingen og at det er tilstrekkelig forholdsmessighet mellom de privates utbygging og kostnadsfordeling mellom private og det offentlige. Riktig håndtering av MVA-spørsmålet inngår som en del av dette.

 

Mål

Prosjektets mål er å utvikle hensiktsmessige og forutsigbare modeller for planlegging og gjennomføring av offentlige infrastrukturtiltak.

Modellene skal benyttes der kommunene med basis i utbyggingsavtale knyttet opp mot en reguleringsplan benytter kostnadsbidrag fra en eller flere utbyggere for å sikre gjennomføringen av rekkefølgekravene og fordelingen mellom utbyggerne.

Hensikten med prosjektet er å bidra til gjennomførbarhet i vedtatte kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner.

Man ser for seg at det vil være behov for å utvikle 2 – 3 ulike modeller avhengig av utbyggingsområdets kompleksitet og omfang.

 

Felles for modellene er at de skal:

  1. Sikre at kommunens, fylkeskommunens og statens behov for infrastruktur i et område blir planlagt og gjennomført på en rasjonell og kvalitetsmessig god måte. Prosjekteksterne rekkefølgebestemmelser må drøftes særskilt.
  2. Sikre at utbyggernes interesser blir ivaretatt både med hensyn til funksjonalitet, kvalitet og tid sett opp mot deres egen fremdriftsplan for utbygging av eget område.
  3. Fastlegge prinsipper for fordelingsnøkler for hvem som skal betale hva slik at kravet til forholdsmessighet blir ivaretatt på en omforent og lovmessig måte.
  4. Fastlegge rutiner for koordinering og samkjøring knyttet til utarbeidelse av arealplan og utarbeidelse av utbyggingsavtale.
  5. Fastlegge rutiner for å koordinere gjennomføringen/realiseringen av arealplanen og infrastrukturtiltakene.
  6. Fastlegge rutiner for håndtering av grunneiere/utbyggere som ikke frivillig vil være med.
  7. Bidra til at de omforente modellene blir brukt og fulgt av den enkelte kommune.

 

 

Prosjektgruppe

  • Carl Henrik Borchsenius, Norsk Eiendom (prosjektleder)
  • Knut Fredrik Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  • Margrethe Pran, Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune
  • Arthur Wøhni, Bærum kommune
  • Skjalg Sørhaug, Veidekke Eiendom
  • Geir Thoresen, Avantor
  • Tone Gjertsen, DLA Piper
  • Egil Stabell Rasmussen, BNL

 

Fremdriftsplan

Ferdigstilles innen utgangen av 2016.

2017-01-09T15:42:46+00:00
Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en bedre brukeropplevelse. Les vår personvernerklæring. her. Les vår informasjon om bruk av informasjonskapsler. Ok, jeg forstår