Under Arendalsuka signerte J.B. Ugland Eiendom strakstiltakene for boligutviklere og for eiendomsselskap i Eiendomssektorens veikart mot 2050. – Vi har som mål å være en god by- og tettstedsutvikler. Da må vi tenke langsiktig og bærekraftig, sier Jill Akselsen, administrerende direktør i J.B. Ugland Eiendom.

Ola Elvestuen Jill Akselsen Thor Olaf Askjer og Katharina Bramslev ved signeringen
J.B. Ugland Eiendom signerte strakstiltakene etter debatt om bokvalitet i Arendal, der b.a miljøministeren deltok. F.v. Ola Elvestuen, Jill Akselsen (J.B. Ugland Eiendom) Thor Olaf Askjer (Norsk Eiendom) og Katharina Bramslev (Grønn Byggallianse).
13.08.2019 Pressemelding fra Ferd Eiendom, Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom:

– Vår visjon, «Stolthet i å utvikle», forplikter oss til et engasjement om å utvikle gode møteplasser og skape varig og bærekraftig forandring. I vår strategi har vi vært tydelige på at hensynet til miljø og bærekraft skal vektlegges i alle våre prosjekter, i alle faser, sier Jill Akselsen.

Ved å signere 10 strakstiltak for boligutviklere og for eiendomsselskap forplikter J.B. Ugland Eiendom seg til at det bygges og driftes grønt i hele porteføljen.

Strakstiltakene er en del av Eiendomssektorens veikart mot 2050, som er utviklet av Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom for å bidra til bærekraftig omstilling i bygg- og eiendomssektoren. 42 selskap har nå forpliktet seg til å gjennomføre de 10 tiltakene.

– Det er gledelig at også eiendomsselskaper utenfor Oslogryta slutter seg til veikartet. Relativt sett er det dristigere å forplikte seg til veikartet på Sørlandet enn i Oslo. Vi ønsker J.B. Ugland velkommen inn i et viktig og eksklusivt felleskap av ambisiøse eiendomsselskaper, sier daglig leder i Norsk Eiendom Thor Olaf Askjer.

Setter konkrete bærekraftsmål i alle nye prosjekter

J.B. Ugland Eiendom er en eiendomsutvikler med hovedsete i Grimstad, som også har egen entreprenør- og forvaltningsvirksomhet. Porteføljen er konsentrert om bolig- og næringsbygg i de største sørlandsbyene og i Oslo, og inkluderer blant annet Universitetet i Grimstad, hvor selskapet som landets første private aktør har bygget og eier et universitetsbygg.

– Vi har i løpet av våren jobbet med å konkretisere og implementere bærekraftsmålene. I alle nye prosjekt settes det nå konkrete miljø- og bærekraftsmål, og i de fleste eksisterende prosjekt jobbes det med å identifisere miljøpåvirkningen i prosjektet. Blant annet er det i boligprosjektet Havstadodden, som ligger 2 km. utenfor Arendal sentrum, gjort en rekke tiltak for å ivareta klima og oppnå god bokvalitet. Prosjektet har salgsstart 20. august, og det blir spennende å se interessen for prosjektet, sier Akselsen.

En forpliktelse med betydning for lokalsamfunnet

På Campusområdet i Grimstad forvalter J.B. Ugland Eiendom 75.000 kvm bygningsmasse, med 3.500 studenter og 1.300 arbeidsplasser. Med potensiale for bygging av boliger og flere næringsbygg på egne ubebygde tomter, vil miljøforpliktelsen ha stor betydning for lokalsamfunnet.

– Vi har som mål å være en god by- og tettstedsutvikler, og utvikle boliger der folk jobber, studerer, oppholder seg og bor. Da må vi tenke langsiktig og bærekraftig, både i de større byene og på mindre tettsteder. Strakstiltakene er et verktøy som egner seg godt også for boligutvikling og næringsbygg utenfor de største pressområdene. Og så er det ekstra gledelig å kunne bidra til at Sørlandet blir representert blant selskapene som har tilsluttet seg de 10 strakstiltakene i Eiendomssektorens veikart mot 2050, sier Akselsen.

10 anbefalte strakstiltak for boligutviklere

  1. Innføre miljøledelse der organisasjonen definerer overordnede miljømål og etablerer et systematikk for etterprøving og stadig forbedring.
  2. Definere nivå på hvert prosjekts bærekrafts-ambisjon
  3. Vurdere byggets muligheter for samspill med omgivelsene der bygget ses i sammenheng med omgivelsene når det gjelder energiproduksjon og –bruk, etablering og bruk av fellesarealer og tilpasning av arkitekturen.
  4. Etterspørre innovasjon. Etterspørre, oppfordre og premiere aktører som foreslår nye løsninger som fremmer energieffektivitet, fleksibilitet, lavere klimagassutslipp og andre miljøkvaliteter.
  5. Utnytte takflatene basert på en vurdering av hva som er best egnet i hvert prosjekt.
  6. Etterspørre fleksible og arealeffektive løsninger. Legge til rette for at materialer og hele bygg får lang levetid også når brukerens behov endres.
  7. Etablere rutiner for å stille miljøkrav ved innkjøp av bygningsprodukter. Det betyr å stille krav om at produkter ikke skal inneholde miljøgifter og å etterspørre og prioritere produkter som har lave klimagassutslipp under produksjon og transport.
  8. Etterspørre fossilfri byggeplass. Langsiktig mål må være utslippsfri byggeplass, men biodiesel vil være en overgangsløsning der elektrisk drevne maskiner og utstyr ikke kan skaffes. Byggvarme bør være elektrisk eller fra fjernvarme i områder der det tilbys.
  9. Vurder hvordan boligprosjektet kan stimulere brukere til en bærekraftig livsstil. Utbygger kan for eksempel ved tilby bildeleordning, trygg sykkelparkering og smartteknologi for energibruk og effektutjevning.
  10. Utarbeide bruksanvisning for boligkjøpere og leietakere for å bidra til god ressursutnyttelse, liten forurensning og godt inneklima i bruksfasen.

10 anbefalte strakstiltak for små og store byggeiere

  1. Miljøsertifisere organisasjonen (ISO 14001 eller Miljøfyrtårn for mindre bedrifter)
  2. Fjerne fossil oppvarming (olje og gass), også til topplast
  3. Kun kjøpe bygningsprodukter uten innhold av helse- og miljøfarlige stoffer
  4. Innføre miljøledelsessystem, for eksempel en BREEAM-In-Use gjennomgang, på hele porteføljen og sette opp plan for kontinuerlig forbedring av byggene
  5. Gjennomføre en utredning om hva takflatene kan og bør brukes til, som for eksempel overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsareal eller birøkt
  6. Premiere innovative løsninger og diskutere risikohåndtering, for eksempel gjennom å sette av en egen post i budsjettet for risiko ved utprøving av nye løsninger
  7. Kreve at arkitekten utarbeider plan for hvordan materialene kan demonteres og gjenbrukes ved ombygging eller riving og tilstrebe å finne løsninger og materialer som gir minst mulig avfall
  8. Bestille energibudsjett for beregnet reelt energibruk (i tillegg til beregningskrav i TEK) og dokumentasjon av hvilke tiltak som er gjort for å få ned forventet reelt energibruk i drift av bygget
  9. Etterspørre og prioritere bygningsprodukter som har lave klimagassutslipp (dokumentert gjennom EPD (Environmental Product Declaration)
  10. Etterspørre fossilfri byggeplass