Det har normalt ingen offentlig interesse hva jeg føler en mandag morgen i februar. Når jeg likevel velger å løfte på følelseslokket, er det fordi jeg forleden ble kontaktet av en oppgitt boligkjøper. Han hadde lest at Norsk Eiendom mente noe om livskvalitet og boligers tekniske standard. Han lurte på om hans forventninger til sin nye bolig var urimelige.

Boligleverandører selger drømmer og skaper forventninger. Hvis leverandøren ikke leverer i henhold til de forventninger han selv har vært med på å bygge opp under, blir boligkjøperen naturligvis skuffet. En god beskrivelse av kvalitet er «som forventet». Hvis boligkjøperen har urealistiske forventninger, må han kanskje bite skuffelsen i seg. Forventningsavklaringer er viktig i alt kjøp og salg og dessuten i annen menneskelig interaksjon.

Hadde så denne aktuelle kunden grunn til å la sin skuffelse gå ut over seg selv eller var det rimelig å rette den mot boligleverandøren? Jeg mener han hadde god grunn til å være skuffet over sistnevnte.

Her får du historien i kortversjon. Da familien etter mange år i villa ble moden for å flytte i leilighet, valgte de en relativt stor leilighet i et bygg under oppføring. Boligene var markedsført med høy standard. Prisen pekte i samme retning.

Da de skulle ta kjøkkenet i øyesyn, viste det seg at dette var av en prosjektkvalitet som ikke uten videre lot seg komplettere. Når komfyr og vifte var plassert slik at det ikke var mulig å sette fra seg på begge sider på grunn av tilstøtende høyskap, våknet kokken i familien. På to av soverommene var det fysisk umulig å plassere garderobeskap hvis det også skulle være seng der. Noen avlastende bod til oppbevaring av klær var ikke å oppdrive. Slik fortsatte den skuffede boligkjøperen å beskrive forhold om innsyn, lyd og rufsete overflater. Det var ganske tydelig at han hadde en lang og kostbar vei å gå før han kunne oppnå den bokvalitet han og hans familie hadde forventet.

Hvorfor blir så jeg trist av slike historier som dette? Jeg får jo en viss sympati med boligkjøperen fordi hans forventninger ikke er innfridd. Enda mer skuffet blir jeg fordi det sås berettiget tvil om noe jeg lenge har trodd oppriktig på. Norsk Eiendom har argumentert overfor myndighetene for at vi må få mindre detaljerte regelverk. Vi må overlate til markedet å finne frem til hva som er god kvalitet. Boligutvikleren knytter til seg gode arkitekter som vet å tegne inn kvalitet i planløsninger og utstyrslister.

Boligutvikleren vet å benytte giftfrie materialer som tåler bruk over lang tid slik moderne mennesker lever. Boligutvikleren vet å levere feilfritt og i tide. Bransjen er seriøs og de leverer med kvalitet. Alt dette messer Norsk Eiendom overfor nasjonale og lokale myndigheter. Vi forventer dessuten å bli trodd! Så dukker nevnte boligkjøper opp.

Jeg må understreke at de fleste profesjonelle boligutviklere leverer på alt dette. Det kan dokumenteres gjennom høye skår på kundetilfredshetsmålinger. Men når andre ikke engang klarer å levere god gammeldags «husbankstandard» i leiligheter markedsført med høy standard, ødelegger de ikke bare for sine kunder. De ødelegger for hele bransjen.

Bolig danner grunnlag for livskvalitet. Boligkunder skal kunne forvente at profesjonelle utviklere leverer kvalitet. Jeg vil ikke gi opp troen på at boligutviklerne vil bevise at de er seg sitt ansvar bevisst.

portrett sort hvitt thor olaf askjer

Thor Olaf Askjer

Adm. direktør i Norsk Eiendom

Thor Olaf har vært administrerende direktør i Norsk Eiendom siden 2009. Han har erfaring fra lederstillinger i JM Norge AS, Byggholt AS, Prosjektfinans AS, Stiftelsen Signo, Mesterhus Tønsberg AL og Kværner Brug AS. De senere år har han sittet i en rekke sentrale råd og utvalg. Samlet har dette gitt ham et solid grunnlag for å uttale seg om ulike bransjetemaer, til støtte for og videreutvikling av eiendomsbransjen. Thor Olaf brenner spesielt for å synliggjøre det samfunnsansvar foreningens medlemmer har, og hvordan bransjen mest effektivt kan bidra til verdifull utvikling av våre byer og tettsteder.

Siste blogginnlegg