– Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sa på Møteplass Oslo i forrige uke at han vil jobbe for at miljø og klima skal bli viktigere i fremtidige offentlige byggeprosjekter, skriver Bygg.no sin sjefredaktør Arve Brekkhus i en leder. Det skulle for så vidt bare mangle av en miljøminister, men jeg er uansett glad for at han sier dette, skriver Tone Tellevik Dahl i et innlegg på bygg.no.

Ddm. direktør i Norsk Eiendom Tone Tellevik Dahl. Foto Sturlason/Oslo kommune.

– Norsk Eiendom som bransjeforening skal gjøre vår del for å dra bedriftene i grønn retning. Samtidig vil vi gjerne gi ham noen råd på veien, med flere grep han kan ta for å legge til rette for grønn omstilling, fortsetter Tone Tellevik Dahl.

– Først bør han gjøre seg kjent med Eiendomssektorens veikart mot 2050 som Norsk Eiendom står bak sammen med Grønn Byggallianse, som er knyttet til regjeringens arbeid med “Grønn konkurransekraft”. Jeg er stolt over at vi stadig får flere og flere av medlemmene til å tilslutte seg strakstiltakene i veikartet. Det forplikter dem til å ta grønne valg og sette seg nye grønne mål.

Skap grønne insentiver

Klima- og miljøministeren er i gang med mange viktige tiltak, men hvis vi virkelig skal få fart på endringene i vår bransje, kreves det litt kraftigere lut. Her er klima- og miljøgrepene vi mener han bør gjøre noe med sammen med sine regjeringskollegaer:

  • Gi kommuner mulighet til å redusere eiendomsskatten for miljøsertifiserte bygg. Å tilføye miljøbygg i § 7 i Eigedomsskattelova er provenynøytralt for staten, samtidig som det gir kommunene mulighet til å skape insentiver for grønne bygg, gjennom redusert eiendomsskatt til miljøsertifiserte bygg. Dette er en lavthengende frukt. Ta en telefon til finansministeren.
  • Etterspørre miljøløsninger ved offentlige innkjøp. Det er bra Rotevatn signaliserer dette for bygg og anlegg, men det bør også etterspørres miljøvennlige bygg når det offentlige skal inngå leiekontrakter i næringsbygg.
  • Regelforenkling for å gjøre det enklere å rehabilitere heller enn å rive. Ressursbruken i bransjen er enorm, og da er det også viktig å ta vare på eksisterende bygg. Rotevatn bør ta en prat med sin regjeringskollega Nikolai Astrup og lage nødvendige tilpasninger i byggteknisk forskrift (TEK) for å overkomme nødvendige hindre. Det kan være en egen “rehab-TEK”, justering av forskriftens anvendelse eller en veileder fra DiBK.
  • Dokumentasjonskrav for utslipp i TEK. Når han først har kommunalministeren på tråden, bør dere også snakke om å innføre dokumentasjonskrav for klimagassutslipp fra bygg i TEK, inklusiv utslipp fra energibruk og materialer.
  • ENOVA-støtte til klimaverstingen. Bygg-, anlegg- og eiendom er den skjulte utslippskjempen. Politikerne er ofte svært opptatt av oppvarming av bygg, men løfter man blikket litt utover og ser på transport, materialbruk og alt som inngår i bygget, er vår bransje faktisk en klimaversting. Men det betyr også at det er enormt potensiale for utslippskutt! Årsrapportene til ENOVA viser en nedgang i støtte til vår bransje. Hvis Rotevatn vil gi Norges største fastlandsnæring en egen “elbilrevolusjon” må han endre måten ENOVA gir støtte i neste års oppdragsbrev. Da ville det blitt fart på sakene.
  • Fjerne dokumentavgift på grunnmur og andre bærende konstruksjoner, for å unngå riving av bygg. Vi vet at betong er en klimaversting. For meg blir det derfor et paradoks at det er billigere for en utvikler å rive og bygge ny grunnmur, ettersom det å bevare hele eller deler av eksisterende bygg utløser krav om dokumentavgift. Det må bli lønnsomt å beholde deler av bygget. Klimaministeren bør ta med slike insentiver for å unngå riving i sin strategi for sirkulær økonomi.
  • Få fart på grønne lån. Klimaminiseteren bør samarbeide med eiendoms- og finansbransjen for å få fart på oppfølgingen av EUs taksonomi for bærekraftig finans. Den vil bidra til å unngå grønnvasking og gi fart til grønne investeringer.

Legge til rette for lønnsomhet

Eiendomsbransjen sitter med en viktig nøkkel for at Norge skal kunne innfri sine ambisiøse klimamål – men da må rammebetingelsene og forutsigbarheten bedres. Enhver bransje trenger lønnsomhet for å kunne overleve. Økonomisk bærekraft må til for å tørre ta risiko i nye type prosjekter, drive innovasjon og utvikling, i tillegg til sunn drift og trygge arbeidsplasser.

Det er flere forskrifts- og avgiftskrav som ikke fremmer miljøtiltak eller god sirkulærøkonomi, noe som igjen gjør enkelte prosjekter både dyrere og gråere, selv om utbygger ønsker å bygge miljøvennlig. Det må skapes grønne insentiver. Bransjen er allerede i gang med å bidra i det grønne skiftet, men skal vi lykkes med miljømålene, må regjeringen gjøre det grønne mer lønnsomt slik at vi, utslippskjempen, kan bli den grønne kjempen vi har ambisjoner om å bli.