Leder februar 2022

Kontorarealene består

Vil det holde denne gangen? Det er snart to år siden Norge stengte ned, og de av oss som kunne jobbe hjemme ble pålagt hjemmekontor. Siden den gang har vi i to korte perioder vært tilbake på kontoret før vi ble sendt hjem igjen. Nå er omtrent alle restriksjoner opphevet, og en kan jo håpe at det blir en god stund til neste gang myndighetene bestemmer hvor vi skal jobbe fra.

I 2020 gikk hjemmekontor fra å være et velferdsgode for noen få utvalgte medarbeidere, til å bli en påtvungen arbeidsplass for de fleste kontorister landet over. Dette innebar også at de fleste bedrifter tok i bruk digitale arbeidsformer, og vi opplevde en stor utvikling i både arbeidsoppgavenes art og omfang som lot seg løse digitalt.

Norsk Eiendom så fort at denne nye arbeidshverdagen kunne få stor betydning for et av hovedproduktene til våre medlemmer, nemlig kontoret. Hvilke endringer vil dette medføre, blir det kontorarbeidsplassens død, eller er det andre ting som skjer når vi tar et kvantesprang innen digitale samarbeidsformer? Derfor har vi til nå gjennomført undersøkelsen ‘kontorarbeidsplassen etter korona’ to ganger, for å se nærmere på hvordan nye erfaringer vil slå ut for fremtidens behov for kontorlokaler. Resultatene viser et tydelig skifte i hva oppfatningen var om hjemmekontor og behovet for kontorareal etter pandemien for ett år siden, og det som menes i dag.

Det er nok nærliggende å tro at arealbehovet på kontoret går ned, når flere kan og skal jobbe hjemmefra. Behovet for fast plass for alle ansatte er ikke like fremtredende, og alle vil ikke være på kontoret samtidig.

Undersøkelsen vår viser derimot det motsatte.

For å kunne fungere godt i en mer digital arbeidshverdag er det behov for andre og flere typer romløsninger enn i dag. Dette gir et økt arealbehov per kontorplass, men siden antallet kontorplasser kan gå ned, vil disse to faktorene utligne hverandre med tanke på arealbehov. Den siste undersøkelsen viser at det nå er færre bedriftsledere som ser for seg en potensiell gevinst i bespart areal ved ombygging nå, enn for et år siden.

Det kan med andre ord se ut som om arealbehovet består, men utformingen må endres. Funnene våre viser at dagens landskaps- og aktivitetsbaserte arbeidsplasser er minst egnet i en ny digital hverdag. Derfor er vår oppfordring til bedriftsledere og forvaltere av næringseiendom at dere så raskt som mulig tilpasser kontorlokalene etter behovet til kontormedarbeiderne der ute. Nok avskjermede områder og rom med skjermer for digitale møter er avgjørende for trivsel og effektivitet på arbeidsplassene i tiden framover. Ja, i det hele tatt gjøre det attraktivt for de ansatte å være på kontoret fremfor hjemme.

Særlig er de som sitter i landskap som er mest misfornøyd ved fravær av kollegaer. Mange oppgir at de velger hjemmekontor fordi kontoret ikke tilbyr gode nok fasiliteter. Derfor bør regnestykke være enkelt for å øke tilfredsheten blant de ansatte: Tilrettelegg bedre – og mange ansatte vil heller velge seg flere arbeidsdager sammen med kollegaer på kontoret, enn å være på hjemmekontoret.

Vår oppfølgingsrapport viser klart at vi fremover vil ha behov for like mye kontorarealer som tidligere – men de må være smartere. Selv om man med fleksible arbeidsplasser kanskje trenger færre arbeidsstasjoner, fordi flere vil jobbe hjemmefra, trenger hver arbeidsstasjon mer areal enn tidligere. Flere møterom for digitale møter, færre cellekontorer og samtidig tilrettelagt for hjemmekontor deler av uken vil være det gunstigste for de fleste. Selv om man kan håpe at pandemien er over for denne gang, vil foreningen også senere i år ha en ytterligere undersøkelse, for å sikre at våre medlemmer har oppdatert kunnskap om bevegelsene i kontormarkedet i vår med digitale arbeidshverdag.

Ny giv for tilvisningsavtaler?

Norske kommuner har et betydelig ansvar for å fremskaffe boliger til personer og familier som har utfordringer med å skaffe bolig på egenhånd. Derfor har eier kommuner mange boliger som leies ut på kortere kontrakter. Samtidig har flere kommuner utfordringer med å sikre nok boliger, og riktig type boliger gjennom egeneide objekter. For om lag 10 år siden utviklet profesjonelle boligutleiere og Oslo kommune det som i dag går under navnet Tilvisningsmodellen, hvor profesjonelle utleiere får Husbanklån til bygging av utleieboliger og hvor kommunen kan tildele leietakere til 40 prosent av leiligheter. Den ble en umiddelbar suksess. Politikere og forskere mente at her har vi fått en modell som løser et av kommunens viktigste sosiale oppgaver; nemlig å gi personer et trygt hjem.

Behovet for kommunale utleieboliger og seniortilpassede boliger er stort, men utbredelsen av tilvisningsboliger har stoppet en del opp. I Oslo har det for eksempel ikke blitt godkjent noen avtaler fra husbankens side, enda kommunen selv i sine politiske dokumenter presiserer at de ønsker økt bruk av tilvisningsavtaler.

Bakgrunnen skyldes i de fleste tilfeller Husbankens innstramming av lånevilkår. Husbanken har både redusert sin låneramme, fra tidligere 85 til 60-70 prosent. Videre vil man ikke godkjenne lån før rammetillatelse er på plass, noe som skaper en uforholdsmessig stor risiko for både utbygger og kommune i de kommuner saksbehandlingstiden tar lang tid. Videre har Husbanken en helt annen kredittvurderingsprosedyre enn kommersielle banker, som ikke tar innover seg hvordan eiendomsbransjen er organisert og finansiert. Dette har gjort det krevende å bli funnet kredittverdig.

For å finne fram til en løsning på denne proppen i systemet, hadde jeg et nå i februar et møte med kommunalminister Bjørn Arild Gram for å orientere om saken. Målet var å sette Gram inn i bransjens situasjon, og forhåpentligvis få ham til å gjøre tiltak for å øke antall tilvisningsaker fremover.

Jeg opplevde ministeren som både lydhør og interessert i hva problemstillingen med tilvisningsavtaler opp imot Husbanken går ut på. Jeg er fornøyd med at vi fikk lagt fram bekymringer på vegne av bransjen og at dette vil bli tatt tak i fra departementets side. Profesjonelle boligutleieaktører har et stort ønske i å bidra til å levere gode og trygg hjem, og gjerne til personer kommuner skal hjelpe. Nå har disse aktørene fått Norsk Eiendom som bransjeorganisasjon, og jeg håper myndighetene bruker vår kunnskap og innsikt også i arbeidet med å sikre ulike mennesker et godt hjem – også i leide boliger.

Tone Tellevik Dahl

Les flere ledere

2022-02-21T15:40:13+01:0021. februar 2022|

Del saken på sosiale medier:

Go to Top