Leder april 2020

Portrett av thor olaf askjer

Påsken ble ikke som forventet. For mange er påsken normalt en siste nytelse av ski og snø. Andre møter våren med båtpuss og hagestell. Når vi i år fikk vår påskeidyll ødelagt, kan det være nyttig å ta et historisk tilbakeblikk.

Jødene begynte å feire påske etter at de hadde rømt fra et langt fangenskap i Egypt. Tusen år senere bød historien på hendelser som ga de kristne grunn til å feire påske.

Begge begivenhetene innebar på den ene siden fangenskap og begrensning. På den annen side innebar de samme begivenhetene løfter om frihet og et nytt liv. Riktignok endte den nye friheten etter flukten fra Egypt med en 40 år lang ørkenvandring. Men vi kan kanskje anta at det var bedre å være frie i ørkenen enn det var å være slaver i Egypt. 

Vi er i ferd med å se noen lettelser, som følge av litt mindre strenge koronaregler. Det er bra. Livet vil kunne bli litt mindre vanskelig for de fleste. For andre har pandemien ført til fortvilelse og depresjon, som ikke kommer til å gå over med det første. Men økt frihet gir for de fleste et håp om at vi en dag skal kunne leve mer normale liv. Vår begrensede påskefeiring vil etter at den er badet i et kort historisk lys fortone seg som et artig minne sammenlignet med de endringer vi må belage oss på. 

Hva blir så den nye normalen? Det har ikke manglet på dystopiske beskrivelser. Men om vi heller velger å lytte til svært så nøkterne kapasiteter, er det grunn til å tro at den nye normalen vil avvike fra det vi inntil for nylig trodde skulle være normalen i overskuelig fremtid.

Svært mange er permittert og får sin kjøpekraft redusert. Mange av disse vil bli arbeidsledige og vil fort kunne nærme seg en fattigdomsgrense. Pensjonspenger forvitrer. Egenkapital i bedriftene er i mange tilfeller kraftig redusert og endog tapt. Folks evne og vilje til å kjøpe ny bolig blir betydelig redusert. Bedriftenes behov for lokaler vil gå ned i motsetning til det vi har vært vant til lenge. Det blir vanskelig å forestille seg at det blir lett å fylle mange nye hotellsenger med det første. 

Jeg våger den påstand at oppgaven som leder den siste måneden har vært relativt enkel. Vi har riktignok svelget unna oppgaver i et nærmest ubegrenset omfang. Tungt nok det. Vi har måtte administrere alle de oppgavene vi har fått i fanget.

Men nå når den bleke påsken er over, begynner de krevende ledelsesoppgavene for alvor. Det er nå vi vil se forskjellen på de som bare administrerer det som kommer til seg, og de som evner å utøve strategisk ledelse.

Hvordan skal vi endre vår forretningsmodell i lys av det nye markedet? Hvordan skal vi få investorene til å tro på oss? Hvordan kan vi nyttiggjøre oss digitaliserings uante muligheter? Hvordan kan vi oppnå bærekraft i alle tre dimensjoner? Hvordan skal vi knytte til oss de rette medarbeiderne? Hvordan skal vi vise omsorg for de menneskene det ikke blir plass til i en ny organisering av bedriften?

Ledelsesoppgavene står i kø! 

Som i kjølvannet av alle andre kriser i historien, vil den enes død raskt kunne bli til den andres brød. Det er for eksempel ikke usannsynlig at noen av de som har investert i tungt belånt eiendom vil måtte kaste inn håndkledet. Virkeligheten kan virke kynisk.

Likevel blir det slik at de som raskt rigger seg i henhold til den nye virkeligheten, også er de som skaper gode arbeidsplasser og sunne forretninger. Snart er vi i gang med den nye normalen. Den kommer til å bli krevende, spennende og full av nye muligheter. 

Frogner, 15.04.20.

 

Thor Olaf Askjer 

Kommende arrangementer

Høstmøte i Oslo

21. oktober • 16:00 - 22:00