Portrett av naomi ichihara røkkum

Stortinget vedtok nylig åpenhetsloven som stiller krav til menneskerettigheter og arbeidsforhold i hele verdikjeden. – Denne loven har gått under radaren for mange bedrifter, men særlig vår bransje kommer til å merke de nye kravene, sier fagsjef for næringspolitikk og kommunikasjon i Norsk Eiendom, Naomi Ichihara Røkkum.

Hun har har fulgt lovarbeidet som startet med det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget, og endte med et vedtak i Stortinget nå i juni. Loven trer i kraft 1. juli 2022.

Åpenhetsloven har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjonen av varer og tjenester. Loven skal sikre åpenhet om leverandørkjeder og pålegger virksomhetene å utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger.

Bestillere kan også ansvarliggjøres for hva som skjer nedover i verdikjeden.

–  Styrking av etisk handel ønsker vi velkommen. Vi anbefaler for eksempel i vår bærekraftstrategi at medlemsbedriftene stiller krav om etisk handel i kontrakter og ved innkjøp. En lov vil også gjøre det enklere for våre medlemmer som er bestillere i verdikjeden. Men vi har hatt noen bekymringer om gjennomførbarheten, sier fagsjefen.

Røkkum peker på at regjeringen gjorde viktige justeringer som sikrer økt gjennomførbarhet sammenlignet med det opprinnelige forslaget fra utvalget, men at det likevel vil kunne bli omfattende og krevende for mange eiendomsselskaper.

Bedrifter som loven rammer

– Vi er glad for at regjeringen har begrenset loven til de største bedriftene og satt noen rimelighetsvilkår. Vår kapitalintensive bransje slår likevel uforholdsmessig ut som store bedrifter i lovens definisjon, selv om det kan være snakk om en håndfull ansatte og kapital som er låst i eiendom, sier hun.

– De aller største eiendomsbedriftene vil ta utfordringen med strak arm, men det kan bli krevende for mange. Vi ser nå på hvordan Norsk Eiendom kan gjøre det enklere for våre medlemmer å lykkes med å oppfylle de nye kravene, understreker Røkkum.

Hun leder Norsk Eiendoms nye satsing med rapporteringsveiledning for bærekraft/ESG (Environmental, social and corporate governance), og peker på at det vil være naturlig å integrere veiledning knyttet til samfunnsansvarlige verdikjeder i det arbeidet.

Hva som kreves

Åpenhetsloven krever at allmennheten gis tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Fagsjefen peker på at noe av utfordringen er at det kan bli svært omfattende.

Hun sier: – Utvalget har nok hatt for øye kaffe- og tekstilbransjen som det har vært mye oppmerksomhet rundt. Vår bransjes produkter er derimot betydelig mer sammensatte. Det holder ikke å ha kontroll på verdikjeden til ett materiale, men et uendelig antall materialer med alt fra spikre, tekstil og rør til trematerialer.

Forbrurkertilsynet får ansvar for å føre tilsyn med loven og gi veiledning til virksomhetene.

Definisjon av store selskaper

Etter loven er store bedrifter definert som virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

  1. salgsinntekt: 70 millioner kroner
  2. balansesum: 35 millioner kroner
  3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.

Kommende arrangementer

Rapportlansering: morgendagens kontorbehov

19. januar 2022 • 08:45 - 11:00

skiskyttekonkurranse

Eiendoms­mesterskap i skiskyting 2022

8. februar 2022 • 18:30 - 21:00

Citykonferansen Oslo 2022

17. februar 2022 • 12:00 - 20:00