Leder februar 2020

Portrett av thor olaf askjer

Sist uke ga det regjeringsoppnevnte Byggkvalitetsutvalget frem sin anbefaling til Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Myndighetene har innsett at reformen de innførte i 1997 ikke har fungert så godt. Nå anbefaler utvalget at tiltakshaver (byggherren) får det offentligrettslige ansvaret for at lover og forskrifter oppfylles i byggeprosjekter.

Dette er en omfattende endring. Siden 1997 har vi hatt et system der de prosjekterende og de utførende har stått til ansvar overfor myndighetene for at Plan- og bygningslovens overholdes i byggeprosjekter. Dette har vært regulert gjennom ansvarsrettssystemet og foretakenes sentrale godkjenning. Ordningen har ført til et enormt skjemavelde og i mindre grad til ønsket kvalitet.

I alle disse årene siden reformen ble innført, har det ikke manglet antall systemer som skal sikre kvalitet. I tillegg til sentral godkjenning som er forankret i virksomhetenes internkontroll, har vi underveis fått innført uavhengig kontroll av vitale funksjoner. Siden 2005 har vi hatt mulighet til å benytte StartBank for å sikre at leverandørene har orden i sine sysaker. Vi har utviklet Norsk Standard for prøvedrift av bygg. Dette som en særskilt ytelse entreprenørene og rådgiverne skal ha betalt ekstra for – nettopp for å sikre at bygget faktisk virker slik det var tenkt. 

Mange byggherrer har engasjert egne fagkyndige konsulenter for å følge opp de som egentlig var ment å skulle prosjektere og utføre arbeidet. I enkelte byggherremiljøer snakker man ikke om når bygget er ferdig, man er mer interessert i å vite når det er «ferdig-ferdig». I mange tilfeller skjer det at vitale deler og funksjoner nærmest «ramler fra hverandre» etter kort tids bruk.

Byggherren er selvsagt ikke uten skyld i at kvaliteten i mange tilfeller er for dårlig. Til grunn for en byggebeslutning er man ofte mer opptatt av investeringsøkonomI enn av driftsøkonomi. 

Ethvert kvalitetsregime vil ha sine fordeler og ulemper. Når styret i Norsk Eiendom skal ta stilling til hvordan vi skal forholde oss til forslaget fra Byggkvalitetsutvalget, må vi se på hvilke alternativer som er realistisk å få politisk gjennomslag for. Det synes åpenbart at det systemet vi har i dag ikke vil overleve. 

Uansett alternativ, er det svært mye jobb som må gjøres fra mange hold før Stortinget kan vedta ny lov. Deretter må alle parter i en byggeprosess få anledning til å bygge om sine rutiner og kontrakter for å kunne gjennomføre i tråd med det nye regimet. Norsk Eiendom vil selvsagt tilby vår assistanse til departementet og direktoratet som skal formulere lov og forskrift. Først av alt vil vi sette oss ned med rådgivere og entreprenører, for å finne ut hvordan vi best kan lage et system som sikrer at byggene fungerer etter sin hensikt både ved overlevering og ved mange års drift.

Når slikt arbeid skal gjøres, blir det ofte til at partene skal sikre sine egne interesser. Det er legitimt nok. Men særinteressene kan bare tillates så lenge det er samfunnets og brukernes behov som settes aller øverst. Vi skal leve og arbeide i bygg og områder som tilfredsstiller krav til klima, miljø og sosial bærekraft. Hele veien må dette skje innen økonomisk bærekraftige rammer. Da trenger vi tung kompetanse satt i et effektivt system.

Det er overveiende sannsynlig at forslagene fra Byggkvalitetsutvalget vil prege hverdagen til Norsk eiendom i flere år fremover.

Thor Olaf Askjer