Leder oktober 2019

Portrett av thor olaf askjer

I forkant av årets statsbudsjett var det mange som ønsket seg et kjedelig budsjett. Det er grunn til å tro at et slikt ønske innebar en negativ vekstimpuls. Og slik ble det da den skjøre regjeringskonstellasjonen la frem sitt budsjett sist mandag. Vekstimpulsen er beregnet til minus 0,2 prosentpoeng. Norsk Eiendom er enig i et slikt trendskifte. Vi tror likevel landet hadde tjent på å en noe mer ekspansiv ordning når det gjelder formuesskatt på arbeidende kapital. Mange næringslivsorganisasjoner hadde god grunn til å forvente at regjeringen nå ville avskaffe denne svært uheldige skatteformen. Slik ble det ikke – denne gangen.

En kritisk leser vil kanskje komme på den tanke at Norsk Eiendom igjen taler de rikes sak når vi argumenterer for endring av formuesskatten. Som medlemsorganisasjon for kapitalintensive bedrifter og eiere, er vi selvsagt opptatt av skatteposisjonen for våre medlemmer. Men både vi og våre medlemmer er innstilt på at eiendomsbransjen skal være med på å finansiere fellesskapet gjennom nødvendige skatter.

For å kunne betale formuesskatten må man først ta utbytte fra bedriften, deretter må man betale utbytteskatt før man sitter igjen med tilstrekkelige midler til å betjene formuesskatten. Slik tappes bedriftene for midler som burde bli værende til videreutvikling av bedriften. Slik utvikling skaper arbeidsplasser, som igjen skaper nye skatteinntekter til fellesskapet.

Når regjeringen ikke våget å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital, gir de etter for populismen som i større grad kom til syne ved årets valg. Mange velgere og en del politikere synes noen er blitt for rike i landet vårt. Derfor synes de det er greit å kreve skatt også for verdier som det ikke følger løpende likviditet med. At landet trenger arbeidende kapital for å trygge arbeidsplasser og skape nye, velger de å se bort fra. Et gammelt uttrykk sier at det er mulig å spare seg til fant. Ved å tappe bedriftene og deres eiere for arbeidende kapital, reduseres mulighetene til trygge arbeidsplasser for fremtiden.

De som sterkest hevder at formuesskatten er rettferdig og utjevner forskjeller, er antagelig ikke klar over hvor urettferdig formuesskatten slår ut. I våre rekker har vi et grelt eksempel på dette. Et selskap eies av fire eiere. En privat næringsdrivende, en stiftelse, et statlig investeringsselskap og et kommunalt kraftselskap. Det er bare den private næringsdrivende som må betale formuesskatt av sin eierpost i dette selskapet. De tre øvrige tenker fornuftig og lar selskapet beholde kapitalen sin uten å ta utbytte. Den fjerde eieren kan følgelig heller ikke ta utbytte av dette selskapet for å betjene formuesskatten sin. Den skatteregningen må hun hente fra annen oppspart kapital eller et annet selskap – hvis hun eier noe slikt.

Vi håper og tror at Solbergregjeringen ved neste korsvei tenker på landets langsiktige beste, og derfor fjerner formuesskatt på arbeidende kapital.

Thor Olaf Askjer