Project Description

Eiendomssektorens veikart mot 2050

Veikartet er en anbefaling til norske eiere og forvaltere av yrkesbygg om hvilke valg de bør gjøre på kort og lang sikt for at eiendomssektoren skal bidra til et bærekraftig samfunn i 2050.

Veikartet er ikke bare en veileder for alle innen eiendomsutvikling, men inneholder også innspill til tiltak som myndighetene bør gjennomføre for å bidra til at bransjen når sine mål.

  • Her kan du lese en artikkel fra lanseringen 23. juni 2016.
Eiendomssektorens veikart mot 2050

10 anbefalte strakstiltak for boligutviklere

Innføre miljøledelse der organisasjonen definerer overordnede miljømål og etablerer et systematikk for etterprøving og stadig forbedring.

ISO 14001- eller Miljøfyrtårn (EMAS)-sertifisering er godt egnet til dette. Alternativt kan en ekstern konsulent verifisere at miljøledelsesystemet er på samme nivå.

Definere nivå på hvert prosjekts bærekraftsambisjon

Ambisjonsnivå bør defineres ved prosjektstart for å sikre at alle i prosjektet jobber mot et omforent mål og for å sikre god balansering av ulike kvaliteter.
Ulik lokalisering, funksjon og målgruppe gir at hvert prosjekt kan ha ulik vektlegging av bærekraftmål. Man kan for eksempel definere et bestemt nivå i sertifiseringsverktøy som BREEAM-NOR, Bygg21 har utarbeidet en liste over kvalitetsprinsipper som også kan brukes som inspirasjon.

Vurdere byggets muligheter for samspill med omgivelsene der bygget ses i sammenheng med omgivelsene når det gjelder energiproduksjon og –bruk, etablering og bruk av fellesarealer og tilpasning av arkitekturen.

Sjekkliste for hva som bør vurderes kommer.

Etterspørre innovasjon. Etterspørre, oppfordre og premiere aktører som foreslår nye løsninger som fremmer energieffektivitet, fleksibilitet, lavere klimagassutslipp og andre miljøkvaliteter.

Unngå setningen ”Det skal velges velprøvde tradisjonelle løsninger ” i bestilling. Arrangere oppstarts-workshop hvor dere signaliserer positiv holdning til innovasjon. Sett av midler til utprøvning. Avslutt samarbeidet med de som ikke tør og vil.

Utnytte takflatene basert på en vurdering av hva som er best egnet i hvert prosjekt.

Takflater kan for eksempel brukes til overvannshåndtering, energiproduksjon, urbant landbruk, rekreasjonsarealer eller birøkt.

Etterspørre fleksible og arealeffektive løsninger. Legge til rette for at materialer og hele bygg får lang levetid også når brukerens behov endres.

Etablere rutiner for å stille miljøkrav ved innkjøp av bygningsprodukter. Det betyr å stille krav om at produkter ikke skal inneholde miljøgifter og å etterspørre og prioritere produkter som har lave klimagassutslipp under produksjon og transport.

Still funksjonskrav om dette i beskrivelsene. Etterspør Environmental Product Declarations for produkter brukt i vesentlig omfang. Lag et klimagassregnskap for prosjektet for å synliggjøre hvor potensialet for klimagassreduksjoner er størst.

Etterspørre fossilfri byggeplass

Langsiktig mål må være utslippsfri byggeplass, men biodiesel vil være en overgangsløsning der elektrisk drevne maskiner og utstyr ikke kan skaffes. Byggvarme bør være elektrisk eller fra fjernvarme i områder der det tilbys.

Vurder hvordan boligprosjektet kan stimulere brukere til en bærekraftig livsstil

Utbygger kan for eksempel ved tilby bildeleordning, trygg sykkelparkering og smartteknologi for energibruk og effektutjevning.

Utarbeide bruksanvisning for boligkjøpere og leietakere for å bidra til god ressursutnyttelse, liten forurensning og godt inneklima i bruksfasen.

Bruksanvisning bør være en lettfattelig, ikke teknisk tekst. Det er et tillegg til FDV-dokumentasjon for teknisk personell. Bruksanvisningen kan lages som en app og som en brosjyre. Den kan inneholde tips om bruk av ventilasjon- og varmesystem, vinduslufting, renhold av overflater, avfallssortering etc.

10 anbefalte strakstiltak for små og store byggeiere

  • Miljøsertifisere organisasjonen (ISO 14001 eller Miljøfyrtårn for mindre bedrifter)
  • Fjerne fossil oppvarming (olje og gass), også til topplast
  • Kun kjøpe bygningsprodukter uten innhold av helse- og miljøfarlige stoffer
  • Innføre miljøledelsessystem, for eksempel en BREEAM-In-Use gjennomgang, på hele porteføljen og sette opp plan for kontinuerlig forbedring av byggene
  • Gjennomføre en utredning om hva takflatene kan og bør brukes til, som for eksempel overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsareal eller birøkt
  • Premiere innovative løsninger og diskutere risikohåndtering, for eksempel gjennom å sette av en egen post i budsjettet for risiko ved utprøving av nye løsninger
  • Kreve at arkitekten utarbeider plan for hvordan materialene kan demonteres og gjenbrukes ved ombygging eller riving og tilstrebe å finne løsninger og materialer som gir minst mulig avfall
  • Bestille energibudsjett for beregnet reelt energibruk (i tillegg til beregningskrav i TEK) og dokumentasjon av hvilke tiltak som er gjort for å få ned forventet reelt energibruk i drift av bygget
  • Etterspørre og prioritere bygningsprodukter som har lave klimagassutslipp (dokumentert gjennom EPD (Environmental Product Declaration)
  • Etterspørre fossilfri byggeplass

10 anbefalte strakstiltak til myndighetene

Grønne bygg, det vil si bygg som tilfredsstiller gitte miljøkrav, bør premieres gjennom incentivordninger som:

  • egen byggesaksbehandler som bidrar til prioritert og løsningsorientert saksbehandling
  • reduserte byggesaksgebyrer
  • handlefrihet til økt utnyttelsesgrad i reguleringsplaner
  • lavere eiendomsskatt

Økonomiske støtteordninger

  • Videreutvikle Enova-støtte til ambisiøse forbildeprosjekter og eksisterende bygningsmasse, med krav om måloppnåelse i reell drift
  • Innføre Enova-støtte til energiledelse i bygg

Reguleringer

  • Etablere en rehab-TEK med funksjonskrav tilpasset eksisterende bygg
  • Etablere dokumentasjonskrav til eksisterende miljøkrav til materialer i TEK
  • Innføre komponentkrav i tråd med Klimaforliket
  • Innføre krav om å dokumentere klimagassutslipp fra bygg i TEK, inklusive utslipp fra energibruk og materialer

Nye Strakstiltak 2.0

De som har signert de første 10 strakstiltakene og som ønsker å strekke seg enda lenger, kan ta det neste steget og forplikte seg til de 10 nye strakstiltakene nr. 11-20:

  1. Definer bærekraftambisjon i prosjektet. Ambisjonsnivå bør defineres i tidligfase for å sikre at alle i prosjektet jobber mot et omforent mål og for å sikre god balansering av ulike kvaliteter. Bruk Bygg21s 10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder for inspirasjon til å sette mål og rett ambisjonsnivå i tidligfase. Det anbefales å benytte en sertifiseringsordning som for eksempel BREEAM-NOR eller Svanen eller FutureBuilts kriteriesett for å operasjonalisere ambisjonsnivået.
  2. Etterspør biologisk mangfold og bruk stedegne arter. Biologisk mangfold og stedegne arter er viktig for å opprettholde og styrke lokalt dyre- og planteliv. Bevare, opparbeide og utvide blågrønne elementer og korridorer, og sikre en sammenhengende blågrønn struktur med økt biologisk mangfold. Benytt fagekspertise, for eksempel økolog, i arbeidet. Et verktøy som kan benyttes er tiltakshierarkiet fra BREEAM-NOR v.3.0 under planlegging og prosjektering som sikrer biologisk mangfold.
  3. Planlegg for avfallsminimering og høy sorteringsgrad. For nybygg- og rehabiliteringsprosjekter er det satt mål for maksimale avfallsmengder per kvm i byggefasen og sorteringsgrad er minimum 85% etter vekt. Gå i dialog med leietaker og sørg for å ha et godt system for å redusere avfallsmengder i drift og for å øke sorteringsgrad.
  4. Nybygg skal oppnå energiklasse A eller B.
  5. Ha energiattest for yrkesbygg over 1000 kvm og legg en plan for oppgradering av byggporteføljen til høyere energikarakter. Dette tiltaket har til hensikt å stimulere til energioppgradering av eksisterende bygningsmasse.
  6. Etterspør ombruksmaterialer. Ved rehabilitering og/eller nybyggsprosjekter bør prosjektet etterstrebe å benytte en andel ombrukte materialer og produkter.
  7. Krev ombrukskartlegging i tidligfase ved rehabiliterings- og riveprosjekter og sett mål om ombrukt andel. Målet med ombrukskartleggingen må være å få et godt beslutningsgrunnlag i tidligfase med mål om å unngå riving av eksisterende bygningsmasse så langt det lar seg gjøre. Gjennomfør ombrukskartlegging for alle rehabiliterings- og riveprosjekter. Veilederen «Ombrukskartlegging og bestilling – slik gjør du det» kan benyttes. Ombruk mest mulig selv eller selg ombrukbare materialer og produkter.
  8. Still kompetansekrav på miljø til kontraktspartnere. Det bør stilles kompetansekrav på miljø på virksomhetsnivå til alle kontraktspartnere. Dette kravet bør stilles til små og store kontraktspartnere og både ved gjennomføring av nybygg- og rehabiliteringsprosjekter og i drift. Veilederen «Still klimakrav til leverandører» kan benyttes for å stille kompetansekrav til alle kontraktspartnere knyttet til klima.
  9. Krev klimagassregnskap for materialer og sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon. Gjennomfør beregning av klimagassutslipp for materialer for rehabiliterings- og nybyggprosjekter iht. NS 3720 for fasene A1-A3, A4 (transport til byggeplass) og B4. Sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon iht. fastsatte verdier og benytt materialer med lave utslipp gjennom hele livsløpet, inkludert produksjon og transport.
  10. Etterspør utslippsfri byggeplass. Utslippsfri betyr energikilder som ikke fører til lokalt utslipp, og kan være elektrisitet, hydrogen eller fjernvarme