Den 25. aug 2016 avsa Høyesterett dom i en ankesak der Norsk Eiendom hadde vært partsmedhjelper for en av våre medlemmer. Litt forenklet gjaldt saken sondringen mellom hva som kan kostnadsføres og hva som må aktiveres når det gjelder vedlikehold og oppgradering av en næringseiendom. Vårt medlem anket saken fordi skattenemden hadde gjort skjønnsmessig reduksjon i det som hadde vært kostnadsført. Høyesterett støttet ligningsnemndas reduksjon.

Årsaken til at Norsk Eiendom engasjerte seg ved å være partsmedhjelper, var at bransjen trenger klare regler uten at man risikerer å bli utsatt for subjektivt skjønn fra ligningsmyndighetene. En viktig årsak til at den norske bygningsmassen er relativt godt vedlikeholdt, er muligheten for å kunne få skattekredit for vedlikeholdet. Små og store innstramminger av slike virkemidler vil fort resultere i at vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen blir utsatt på ubestemt tid.

Dommen i Høyesterett ga ikke de avklaringer vi hadde forventet. Slik er det dessverre ofte i jussen verden. Hvis man ikke treffer presis i sin anke og retten heller forfølger det sporet den ankende part hadde lagt opp til, får dommen en begrenset verdi som videre rettesnor for praktisk anvendelse.

Noe kan vi likevel lære av dommen.

Siden anken først og fremst handlet om å verne seg mot subjektivt skjønn, må man for fremtiden bli enda mer nøyaktig med å dokumentere sine egne vurderinger som grunnlag for sin egen selvangivelse. Dette føyer seg forøvrig godt inn i rekken av de senere års utvikling der det på norske byggeplasser er vel så stort behov for jurister og andre rådgivere som skal lage dokumentasjon i stedet for bygningsarbeidere som skal legge sten på sten.

Videre er det naturlig å trekke den konklusjon at merkostnadssynspunktet ikke gjelder så lenge man får en endret funksjon.. En annen refleksjon er at vi ikke lengre kan  kategorisere rivekostander som vedlikehold så lenge funksjonen ikke videreføres. Dessuten må man være ekstra på vakt der det foreligger et element av tilbygg eller endret funksjon. Så vidt vi kan forstå er det en nødvendig konsekvens av dommen at lignings-ABC’en må skrives om på et par punkter.

Alt i alt blir vår konklusjon at vedlikehold og skatt fortsatt gir vel så mye oppdrag til jurister og skatteeksperter som til håndverkere. Det er samfunnet dårlig tjent med.

– Det er ikke hver dag vi får anledning til å få prøvet en sak for Høyesterett. Derfor er vi ekstra skuffet når vårt ønske om klarhet ikke ble særlig klarere etter at vår høyeste domstol har engasjert seg med skatterett noen dager, sier Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom.