Det er ikke ofte jeg opplever skikkelig harme fra medlemmene våre. De fleste er vel pragmatikere. I sin alminnelighet har de det vel heller ikke så ille. Den senere tiden har jeg imidlertid opplevet et stemningsskifte. Det murrer betydelig blant utbyggere – særlig i de store byene. Kommunen legger planer som mangler rot i virkeligheten, og private planer tar uendelig mye lengre tid enn før. Som utbygger blir vi fra kommunalt hold ofte møtt med mistro. De tror de kan skalte og valte med eiendommene våre slik de selv finner det for godt. Slik sukkes og jamres det fra utbyggerhold.

For Norsk Eiendom, som lenge har arbeidet med å effektivisere planprosessene, kan det synes som om mye innsats har vært forgjeves. Jo flottere modeller vi har utviklet sammen med både stat og kommune, jo vanskeligere synes det å være å få reguleringsplanene gjennomført i praksis.

Det er da det rinner meg i hu et utsagn fra en tidligere kollega: «Kvalitet er 60% holdning og 40% struktur». Trekker vi dette resonnementet over til byutvikling og reguleringsplanlegging, er det nesten dobbelt så viktig med holdning som med struktur.

Nylig hørte jeg et strålende foredrag av kommunalsjef Aina Tjosås fra Os i Hordaland. Da hun analyserte hvorfor det går så tregt med reguleringsplanlegging i mange byer, var hennes utsagn at «Lovverket er ikke problemet, men det løser heller ingen ting». Det er rimelig å tenke at også hun er enig i at holdningene på begge sider av bordet er langt viktigere enn lovens bokstav og alle modellene og strukturene vi har hostet opp.

Det må være et betimelig spørsmål om kommune og utbygger i bunn og grunn vil det samme. Vil vi ha vakre og funksjonelle byer og tettsteder der det legges til rette for livskvalitet og verdiskapning? I bunn og grunn er jeg rimelig sikker på at vi vil det samme. Likevel strever vi så skrekkelig med å få det til.

Hva slags holdninger er vi ute etter? Den viktigste holdningen av alle er tillit. Tillit skapes igjen av ansvarsfølelse, ærlighet og åpenhet. I tillegg kommer en viss porsjon dristighet ved at vi våger å tro at den andre kan finne på noe som er bra for oss begge. Hjemme hos mor og far lærte jeg at tillit ikke var noe jeg kunne forlange; jeg måtte gjøre meg fortjent til det. Av det samme opphavet lærte jeg at det ikke bare er éns skyld at to tretter (krangler). Sikkert mye bra i denne barnelærdommen. Overført til dagens situasjon ligger antagelig manglende tillit fra kommunalt hold overfor utbyggere i at utbyggere ikke alltid oppfører seg. Fra utbyggerhold opplever vi at både offentlige tjenestemenn og politikere har vanskelig for å begrense sin appetitt på krav overfor utbyggere. «Du synes jeg er en dust og jeg synes du er en dust». Slik eskalerer tillitskrisen.

Hvordan skal vi komme ut av denne uheldige sirkelen? Jeg har i denne lederartikkelen ikke annet svar enn at slik kan det ikke fortsette. Ingen er tjent med at det er slik. Jeg har før forsøkt å foreslå at vi sammen må legge en strategi for tillit. Antagelig er et slikt forslag altfor diffust. I alle fall har ingen så langt grepet fatt i idéen. Er det noen som vil gjøre det nå?

portrett sort hvitt thor olaf askjer

Thor Olaf Askjer

Adm. direktør i Norsk Eiendom

Thor Olaf har vært administrerende direktør i Norsk Eiendom siden 2009. Han har erfaring fra lederstillinger i JM Norge AS, Byggholt AS, Prosjektfinans AS, Stiftelsen Signo, Mesterhus Tønsberg AL og Kværner Brug AS. De senere år har han sittet i en rekke sentrale råd og utvalg. Samlet har dette gitt ham et solid grunnlag for å uttale seg om ulike bransjetemaer, til støtte for og videreutvikling av eiendomsbransjen. Thor Olaf brenner spesielt for å synliggjøre det samfunnsansvar foreningens medlemmer har, og hvordan bransjen mest effektivt kan bidra til verdifull utvikling av våre byer og tettsteder.

Siste blogginnlegg