Tvilsomme veikrav gir store merkostnader – også for miljøet

Norsk Eiendom støtter Bergskogen Eiendom som partshjelp

Hvor omfattende krav kan kommunen stille når utbygger pålegges å opparbeide offentlig vei? Det er tema når Oslo kommune og Bergskogen Eiendom AS møttes i Borgarting lagmannsrett 9. til 11. februar. Norsk Eiendom var partshjelp, og vår advokat Sven Magnus Rivertz hadde første dag i retten onsdag 9. februar.

Tvisten står om gyldigheten av Oslo kommunes krav om opparbeidelse av Snargangen, som er en offentlig vei på Røa. Kravet er opparbeiding av såkalte kjøresterke veiskuldre, i tillegg til seks meter med kjørebane og fortau. Tingretten konkluderte i dom av 10. desember 2020 med at kommunens opparbeidelseskrav var ugyldig og at det forelå erstatningsansvar på kommunens hånd. Dommen er anket av kommunen med henvisning til at de anser saken som prinsipiell. Dermed blir det ny rettsrunde i Borgarting lagmannsrett.  

– Vi er enig i at saken har prinsipiell interesse, da vi ser at flere kommuner i Norge har prøvd å pålegge utbyggere veikrav som går ut over lovens bestemmelser. Derfor var det naturlig for oss å stille som partshjelp for Bergskogen Eiendom AS, sier Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom. Hun føyer til at: 

– Norsk Eiendom er kjent med at både Oslo kommune og enkelte kommuner på Vestlandet pålegger utbyggere tvilsomme opparbeidelseskrav. Krav som får store konsekvenser, både i kroner og ører og for miljøregnskapet.  

Har kommunen strukket opparbeidelsesplikten for langt?

Norsk Eiendom mener kravet går ut over det som plan- og bygningsloven gir kommunen anledning til. Saker som dette, vil  kunne utløse betydelige merkostnader for flere involverte enn bare byggherre. 

– Det må settes en stopper for at kommuner forsøker å omgå plan- og bygningsloven vedtatt av Stortinget, ved å kreve at utbyggere og privatpersoner påtar seg urimelige ekstrakostnader for opparbeidelse av veistruktur. Kommuner kan ikke fritt tolke seg fram til beslutninger i egen favør i slike saker. Dette er kostnader de selv burde tatt, sier Tellevik Dahl.  

Dårlig miljøpolitikk

Oslo kommunes krav, om at Bergskogen Eiendom skal opparbeide kjøresterke skuldre i veiens sideareal, er dessuten uheldig sett fra et miljøperspektiv.  

– Det er underlig at kommunen ønsker å bygge mer vei med de klima- og miljøomkostningene det har, og de økte kostnadene kommunen får med vedlikehold i ettertid, sier Tellevik Dahl.  

Kommunens opparbeidelseskrav vil føre til at det blir svært kostbart å opparbeide veianlegget. Unødvendig forbruk av timer med anleggsmaskiner i drift, forbruk av betong til kummer og petroleumsprodukter til veidekke – alt dette har en miljøkostnad.    

Norsk Eiendom viser til at en gjennomgående utfordring synes å være at kommunen i disse sakene opererer med et sett av ønsker, uten at ønskelisten tilpasses reguleringsbredden for veien som kreves opparbeidet. Man må ikke glemme at en vei trenger sidearealer til snøopplag og grøfter, samt overganger til tomtene den skal betjene. Det blir ikke plass igjen til åpen håndtering av overvannshåndtering, når så mye av avsatt veiarealet asfalteres.  

– I stedet for at overvannet kan infiltreres og fordøyes i grønne sidearealer i samsvar med kommunens egen overvannsstrategi, så må vannet ledes ned i kostbare overvannsanlegg og over i det allerede overbelastede kommunale VA-anlegget. Dette er dårlig miljøpolitikk, uttaler Tone Tellevik Dahl.  

Videre påpeker hun at de veitekniske løsningene blir dårlige, med redusert levetid for veien som konsekvens. Grunnen er at man må gå på akkord med de faglige anbefalingene for veibygging for å få plass til ønsket effektiv veibredde, innenfor den regulerte veibredden man har til disposisjon. Det kan også reises innvendinger til trafikksikkerheten som oppnås for disse veianleggene.  

Økte kostnader for naboer

Norsk Eiendom peker også på at kommunens opparbeidelseskrav i de eksisterende boliggatene påfører nabolaget unødige ulemper. Det blir store terrenginngrep, og flere naboer får store nivåforskjeller fra veien og til egen gårdsplass. Som ikke det er nok vil kostnadsnivået på veiopparbeidelsen i en rekke tilfeller ramme de omkringliggende boligeierne direkte gjennom betydelige refusjonskrav, et tema som blant annet er brennaktuelt på Nordstrand i disse dager.  

-Når de løsningene som Oslo kommune presser gjennom synes å være i strid med gjeldende regelverk, og i tillegg er uhensiktsmessige, dårlige for miljøet, og unødvendig belastende for nabolaget, er det riktig for Norsk Eiendom å tre inn som partshjelper i denne saken» avslutter Tone Tellevik Dahl. 

Saken i media:

Ta gjerne kontakt:

Tone Tellevik Dahl, adm.direktør i Norsk Eiendom, ttd@noeiendom.no, mobil 975 09 225 

Sven Magnus Rivertz, advokat og juridisk fagsjef i Norsk Eiendom, stiller som partshjelp i retten i dag 9. februar.
– Det er underlig at kommunen ønsker å bygge mer vei med de klima- og miljøomkostningene det har, og de økte kostnadene kommunen får med vedlikehold i ettertid, sier Tellevik Dahl.  

Norsk Eiendom mener:

Norsk Eiendom mener at Oslo kommune ikke har en faglig relevant begrunnelse for sitt krav mot Bergskogen Eiendom, om etablering av kjøresterke veiskuldre. Tvert imot fører kravene til at man oppnår dårlige veiløsninger, både når det gjelder de tekniske løsninger for veikonstruksjonen og når det gjelder veisikkerhet.  

Heller ikke miljøperspektivet ivaretas med en løsning slik kommunen har foreslått. Naboer påføres unødvendige ulemper, i form av unødvendige store inngrep og tiltak mot og i tomtegrensene. En rekke naboer vil også bli direkte økonomisk berørt av kravene gjennom unødvendig høye refusjonskrav i etterkant. 

Kommunens opparbeidelseskrav vil dessuten føre til at det blir svært kostbart å opparbeide veianlegget. I dette ligger det blant annet unødvendig forbruk av timer med anleggsmaskiner i drift, forbruk av betong til kummer og petroleumsprodukter til veidekke. Slikt forbruk har en miljøkostnad.    

Dette er saken: 

Plan- og bygningsloven § 18-1 (1) fastslår at kommunen kan kreve opparbeidelse av offentlig vei i regulerte strøk frem til og langs en tomt når den skal bebygges eller fradeles. Kravet kan også aktualiseres ved vesentlig utvidelse av bebyggelse eller ved vesentlig endret bruk.

For tomter til bolighus og leilighetsbygg på mindre enn 4 etasjer fastslår bestemmelsen at veien kan kreves lagt ut i en bredde på inntil 10 meter med nødvendige tillegg for fylling og skjæring, og kreves opparbeidet i en effektiv veibredde av inntil 6 meter.

I saken til Bergskogen påla kommunen dem opparbeidelse av kjøresterke veiskuldre på til sammen 1,5 meter i tillegg til kjørebane og fortau, og spørsmålet i saken er om kommunen i realiteten har pålagt Bergskogen opparbeidelse av effektiv veibredde på 7,5 meter. 

2022-03-17T12:00:31+01:009. februar 2022|

Del saken på sosiale medier:

Go to Top