NBBL og andre bommer med når de vil opprettholde unntakskvoter i boliglånsforskriften, skriver adm. dir. Tone Tellevik Dahl i Finansavisen.

Finansavisen skrev på lørdag at Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) med flere i bransjen ønsker å beholde utvidelsen av fleksibilitetskvoten som på grunn av corona ble utvidet fra 10 til 20 prosent av lånene.

Norsk Eiendom mener det er viktig å ta vare på de mest utsatte på boligmarkedet. Men vi må ikke glemme at forskriftens hovedmål er en sunn norsk økonomi.

Norge har fått kritikk fra Det internasjonale pengefondet (IMF) for å være et av landene i verden med mest husholdningsgjeld. Informasjon fra bankene viser også at husholdningenes etterspørsel etter kreditt har avtatt etter oppgangen som skjedde i forbindelse med coronapandemiens utbrudd.

Eiendomsbransjen er ikke tjent med å gjøre norsk økonomi mer sårbar. Da bør vi tilbake til en normal fleksibilitetskvote.

Norsk Eiendom støtter en tilbakeføring til 10 prosents unntakskvote. Samtidig mener vi at regjeringen bør målrette forskriften til dem som trenger det mest, som nyskilte foreldre, eldre med lav inntekt eller førstegangskjøpere.

Hvis man skal prioritere noen typer unntak i fleksibilitetskvoten, er det heller kravet om fem ganger inntekt som det bør fritas fra. Bankene vil fortsatt ta en vurdering på betjeningsevne, og det vil derfor ikke være det samme incentivet for bankene til å gi store lån.

Vårt forslag vil bedre balansere hensynet til en sunn økonomi og hensynet til dem som sliter mest med å komme seg inn på boligmarkedet.

Det overrasker meg at boligbyggelaget ikke har forslag til hvordan boliglånsforskriften kan innrettes bedre for å sikre at for eksempel nyutdannede lærere og sykepleiere i større byer kan komme seg inn på eiemarkedet, eller

Innlegg i Finansavisen 10. september 2020.

hvordan personer etter samlivsbrudd med behov for barnerom skal komme i posisjon til å kunne ta nytt boliglån.

For å dempe prisgaloppen i pressområder, må det også legges til rette for økt boligbygging, og testes ut nye veier inn i boligmarkedet. Både det offentlige og det private kan bidra til løsninger som ligger mellom de vanlige boligmarkedet og sosialboliger, i den såkalte tredje boligsektor.

Alt dette kan bidra til å åpne boligmarkedet for folk som sliter med å komme seg inn. Regjeringen bør benytte muligheten de har i forbindelse med revisjonen av boliglånsforskriften: Innrette reglene sånn at de hjelper de gruppene som trenger det aller mest.

Unntakskvoten ble avviklet av Finansdepartementet 11. september.

Norsk Eiendoms høringssvar

Finansdepartementets beslutning

Boliglånsforskriften stiller krav til belåningsgrad, avdragsbetaling, kundens betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt. Bankene har mulighet for å avvike fra disse kravene for inntil 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal (8 prosent i Oslo). Etter råd fra Finanstilsynet besluttet Finansdepartementet 23. mars å øke disse andelene til 20 prosent både i Oslo og resten av landet.

Finansdepartementet besluttet i september at de midlertidige endringene ikke vil bli videreført etter tredje kvartal.

Finanstilsynet pekte blant annet på at det med et svært lavt rentenivå er fare for at boligprisene og husholdningsgjelden vil kunne øke ytterligere fra et allerede høyt nivå. Norges Bank har i likhet med et flertall av høringsinstansene sluttet seg til Finanstilsynets vurdering.

Bankene vil fortsatt kunne innvilge avdragsfrihet som normalt.

Boliglånsforskriften er midlertidig. Finanstilsynet skal innen 28. september gi råd til Finansdepartementet om videreføring og innretning fra 1. januar 2021. Departementet vil sende Finanstilsynets forslag på høring når det foreligger.

Se regjeringens endelige vedtak her.