Finansdepartementet har oppklart spørsmål om merverdiavgift, betalingshenstand og rabatter knyttet til koronakrisen.

1. Virusutbruddet – merverdiavgift

Virusutbruddet og tiltakene for å nedkjempe dette, medfører blant annet at flere næringsdrivende opplever at omsetningen faller bort, helt eller delvis. Det er innført flere statlige tiltak, herunder utsatte innbetalingsfrister for skatter og avgifter, for å dempe de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet. Videre arbeides det med å etablere statlige støtteordninger, blant annet for å gi utsatte virksomheter bidrag til å kunne dekke faste kostnader, jf. Prop. 67 S (2019–2020). De statlige hjelpetiltakene er til dels begrunnet med at også rent økonomiske betraktninger tilsier at det lønner seg å støtte ellers levedyktige virksomheter nå, for at disse skal komme gjennom denne ekstraordinære fasen med plutselige og omfattende utfordringer.

Mange leverandører av varer og tjenester har opplevd og vil kunne oppleve at kundene tar opp spørsmål både om betalingsutsettelser og om at vederlag nedjusteres. Leverandører vil kunne vurdere at kundens ønsker og behov bør imøtekommes, helt eller delvis, selv om leverandøren ikke anser å ha noen juridisk plikt til å endre vilkårene. Beslutninger om å imøtekomme kunders behov kan til dels være basert på ønsket om å bidra til at både kunden og samfunnet i sin helhet skal komme seg gjennom denne krisen på best mulig måte. Leverandører kan også rent økonomisk se seg tjent med å innrømme kunden mer gunstige vilkår, ikke minst for å legge til rette for raskest mulig å komme tilbake til en normalsituasjon – med ordinære vilkår og inntjening.

Finansdepartementet har mottatt flere henvendelser knyttet til de ovennevnte temaene, herunder om den merverdiavgiftsmessige behandling dersom leverandør innrømmer kunden rabatter, betalingsutsettelser eller unnlater å iverksette ordinære innfordringsprosedyrer når kunder har misligholdt betalingsplikten. Temaene er godt beskrevet i deres ovennevnte henvendelse, hvor det blant annet uttales:

«I en økonomisk krevende periode ser vi at en rekke leietakere særlig innen varehandel, servering og hotell får akutte betalingsproblemer som følge av stenging eller kraftig omsetningsfall. Leietakere innen logistikk- og kontorformål retter også i økende grad henvendelser til utleier. For utleiere som er omfattet av den frivillige registreringsordningen etter merverdiavgiftsloven § 2-3 (1) vil de ulike løsningene ha en side til håndteringen av merverdiavgift. Flere utleiere vurderer nå i hvilken grad det er mulig å bidra til at leietakere kommer gjennom krisen og vil etter omstendighetene kunne tilby ulike løsninger:

– Betalingsutsettelse: På grunn av likviditetsproblemer kan leietakere ha behov for betalingsutsettelse av leie. Merverdiavgiftsreglene krever, som utgangspunkt, at utleier må innbetale MVA-beløpet selv om utleier gis betalingsutsettelse. Det er behov for en midlertidig ordning slik at utleier ikke må innbetale MVA-beløpet før leietaker betaler leien.

– Ettergivelse eller nedsettelse av allerede fakturert leie: Etter gjeldende regler må utleier innbetale MVA-beløpet med mindre det iverksettes innfordringstiltak overfor leietaker, jf. merverdiavgiftsloven § 4-7, jf. merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1. Det er behov for en midlertidig ordning som innebærer at utleier kan få MVA-beløpet tilbakebetalt fra skatteetaten ved «tap på utestående fordring» uten å måtte iverksette innfordringstiltak overfor leietakere som allerede er i en kritisk likviditetssituasjon.

– Redusert leie eller leiefritak: Redusert leie er en rabatt. Det samme må også gjelde leiefritak, som i realiteten også er en rabatt. Det skal dermed beregnes merverdiavgift av nytt og redusert «vederlag» i samsvar med merverdiavgiftsloven §§ 4-1 og 4-2, og i den utstrekning leie faktisk betales. Utleier vil uavhengig av dette ha fradrag for inngående merverdiavgift på sine kostnader knyttet til leieforholdet. Det er behov for at Finansdepartementet klargjør at leiefritak utgjør en rabatt og dermed ingen merverdiavgiftsmessig belastning for utleier.»

Departementet bemerker at merverdiavgiftsreglene har til dels vesentlig betydning for en rekke ulike virksomheter, som i større eller mindre grad kan være i konkurranse med hverandre. Dette taler for å legge vekt på målet om at merverdiavgiften skal virke nøytralt. Nøytral merverdiavgift har støtte i grunnleggende hensyn som rettferdighet og produktivitet, dvs. å unngå produktivitetstap pga. vridninger. I tillegg er det verdt å nevne at konkurransenøytral merverdiavgift i noen grad også er en EØS-rettslig forpliktelse. Merverdiavgiftsreglene bør fortrinnsvis også under de rådende omstendigheter være «like for alle».

2. Betalingsutsettelse

Virusutbruddet medfører vesentlige likviditetsproblemer. Det er derfor gitt utsatt betalingsfrist for merverdiavgiftsperioden januar og februar 2020, til 10. juni 2020. Så langt betalingsutsettelsen rekker gjelder det nå med andre ord, som etterspurt i det ovenstående, «… en midlertidig ordning slik at utleier ikke må innbetale MVA-beløpet før leietaker betaler leien.».

Ev. ytterligere utsettelser for innbetaling av merverdiavgift vil bli vurdert. Vurderingen av hva som vil være hensiktsmessige tiltak vil bero blant annet på hvordan virusutbruddet/økonomien utvikler seg og på hvilke andre tiltak som iverksettes.

3. Kjøper misligholder betalingsplikten

Hovedregelen er at selger skal innberette merverdiavgift i skattemeldingen for den terminen fakturaen er utstedt. Selgers frist for å innbetale ev. skyldig avgiftsbeløp for terminen er i utgangspunktet sammenfallende med innleveringsfristen for skattemeldingen – og uavhengig av om kjøper betaler rettidig. Utgangspunktet er således at selger vil kunne måtte innbetale merverdiavgift til staten, selv om kunden ikke har betalt det vederlagskravet og den merverdiavgiften selger har oppkrevd (fakturert). Som nevnt er dette fraveket ved betalingsutsettelsen for merverdiavgiftsperioden januar og februar.

Departementet legger til grunn at betalingsmislighold for fakturaer som er utstedt tidligere enn januar 2020, sjelden vil ha inntrådt som følge av virusutbruddet (de økonomiske konsekvensene av dette). For selger vil likviditetsbelastningen imidlertid i utgangspunktet være den samme, enten kjøpers betalingsmislighold skyldes virusutbruddet eller andre årsaker. Departementet anser like fullt at det nå i første rekke må gis oppmerksomhet til det som er relativt direkte konsekvenser og utslag av virusutbruddet.

Ved vurderingene av ytterligere tiltak på merverdiavgiftsområdet, er som nevnt departementets utgangspunkt at også midlertidige ordninger bør gjelde generelt. Selgers utfordringer knyttet til manglende oppgjør fra kunder, kan synes enklere og sikrere å bli imøtekommet gjennom fristutsettelser for innbetaling av merverdiavgift, enn i løpet av kort tid å nærmere regulere – dvs. utvide – adgangen til å tapsføre merverdiavgift på krav. Vi takker imidlertid for innspillet og vil vurdere dette nærmere.

4. Rabatter

4.1 Vederlaget som avgiftsgrunnlag

I utgangspunktet er grunnlaget for beregning av merverdiavgift, ved omsetning av varer og tjenester, vederlaget for den avgiftspliktige leveransen. Vederlagskrav som ligger under markedspris kan aktualisere spørsmål om leverandøren, helt eller delvis gir en gave eller foretar utdelinger i reklameøyemed. Slike spørsmål kan være særlig nærliggende dersom leverandøren helt eller delvis frafaller vederlagskrav som følger av bindende avtaler. Leverandøren kan i så fall være pliktig til å betale merverdiavgift for markedsverdien av slike utdelinger, ev. være uten fradragsrett for inngående merverdiavgift på de relevante anskaffelsene.

Den ovennevnte avgiftsbehandlingen ved gaver og utdelinger i reklameøyemed, foranlediger bemerkning om at «lokketilbud», «tretten på dusinet», og i det hele tatt prising under både markeds- og kostpris for å vinne markedsandeler, etter etablert praksis ikke nødvendigvis utgjør verken gave- eller reklameutdelinger i merverdiavgiftsmessig forstand. Det er videre klart at virusutbruddet har omfattende konsekvenser, også på hva som kan antas å være markedspris på ulike varer og tjenester. Det hører med til bildet at både Stortingets og regjeringens oppfatning, som allerede nevnt, er at det er lønnsomt å hjelpe virksomheter over «den kneika» som virusutbruddet utgjør – og at de private aktørene oppfordres til å delta i denne «dugnaden».

At leverandører i den rådende situasjonen velger å frafalle vederlagskrav helt eller delvis, kan som nevnt være motivert både i å delta i den ovennevnte «dugnaden» og i rent kommersielle hensyn, sistnevnte typisk for å opprettholde et marked/markedsandeler. I den rådende situasjonen bør leverandørers vurderinger av de kommersielle forholdene, herunder om hva markedsprisen til enhver tid måtte være, som hovedregel kunne legges til grunn. Et ev. delmotiv om å bidra i den ovennevnte «dugnaden» bør videre i utgangspunktet ikke medføre at det anses å foreligge en gave- eller reklameutdeling i merverdiavgiftsmessig forstand.

4.2 Periodisering

For visse avtaleforhold, for eksempel en tidsbestemt leiekontrakt, vil det kunne stilles spørsmål ved om en rabatt/prisavslag bør periodiseres over den gjenstående kontrakstiden; med andre ord om en andel av kontraktens (gjenstående) totale vederlag periodiseres til det tidsrommet/til de leveransene som det gis helt eller delvis betalingsfritak for.

Departementet bemerker at et sentralt mål med periodisering av merverdiavgiftspliktige vederlag, kan sies å være «rett avgift til rett tid». Periodiseringsreglene skal således i utgangspunktet ikke være til hinder for at merverdiavgift blir beregnet av det som reelt utgjør vederlaget, for leveransene i den aktuelle perioden. Som nevnt har virusutbruddet medført at det i mange bransjer og segmenter råder betydelig usikkerhet om hva som er «markedspris» – og om det i det hele tatt er noe marked for den aktuelle varen eller tjenesten. Departementet anser at denne situasjonen tilsier betydelig varsomhet med å overprøve avtalepartenesvurderinger om at rabatter/betalingsfritak fullt ut skal henføres til den perioden det er gitt rabatt/betalingsfritak for. Vi presiserer for ordens skyld at en midlertid periode med betalingsfritak for leietaker, ikke vil rokke ved at eiendommen må anses som utleid og dermed også i en slik periode vil kunne være omfattet av den frivillige registreringsordningen.

Kommende arrangementer

Høstmøte i Oslo i fremtidens Bjørvika

21. oktober • 16:00 - 22:00

Lunsjwebinar om taksonomi

17. november • 11:00 - 13:00

Citykonferansen Stavanger

19. november • 09:00 - 22:00