Av Tone Tellevik Dahl, 28. august 2025

En regjering som tar boligkrisen på alvor

Boligkrisen krever mer enn vakre ord. Dagens kommunalminister Kjersti Stenseng har satt seg et hårete mål: 130.000 nye boliger innen 2030. Det er en ambisjon vi heier på, men veien dit krever handlekraft og evne til å begrave kjepphester. I 2024 ble det gitt færre byggetillatelser enn på 30 år. Skal vi snu utviklingen, må en ny boligminister både tenke stort og handle kraftig. Byråkratiet må kuttes, prosessene må gå raskere, og kostnadene ned.

En boligminister med sylspiss sabel

Vi trenger en minister som tør å ta upopulære grep for å fjerne flaskehalser. Saksbehandlingstid, rigide krav til leilighetsstørrelser og kostbare infrastrukturpålegg gjør at nye boliger stopper opp. En effektiv boligpolitikk krever drastiske kutt i reguleringer som bidrar til kortere reguleringstid og lavere byggekostnader.  

En finansminister som skroter formuesskatten

Norske eiendomsaktører tappes for kapital som burde gått til nye investeringer. Formuesskatten, kombinert med høye renter og økte byggekostnader, gjør at prosjekter legges på is. Resultatet er stagnasjon, færre arbeidsplasser og økt utflytting. Skal vi få fart på økonomien, må en ny finansminister sørge for at eierbeskatningen endres.

En arbeidsminister med hjerte for byene

Før sommeren leverte Samfunnsøkonomisk analyse oss en ny rapport som viser at arbeidslivet trenger arbeidstakere som bor i nærhetene av arbeidsplassene. Svært mange er villig til å betale betydelige summer for å kunne bo nær arbeidsplass. Samtidig har en stadig større del av befolkningen ikke råd til en bolig nær drømmejobben. Da er valget å gå ned i stillingsprosent, for å få tidsklemma til å gå opp, eller få seg jobb nærmere der man har råd å kjøpe bolig.    

Den nye arbeidsminister må forstå og bidra til at det bygges boliger der folk faktisk jobber – i og rundt byene. Alternativet er et samfunn der lærere, sykepleiere og snekkere ikke har råd til å bo i nærheten av arbeidsplassen sin.  Det er et klassesamfunn vi ikke ønsker oss.  

En næringsminister som digitaliserer og forenkler

En ny næringsminister må prioriterer å realisere en digital aksjeeierbok. Hvert år bytter 100 milliarder norske kroner hender i diverse eiendomshandler. Siden eierskapet bare blir registrert en gang i året vet vi at eiendom er et yndet sted å bedrive hvitvasking og skjule eierskapet sitt. Videre gjør manglende sanntidsinformasjon Due Dilligence-prosessene i forbindelse med transaksjoner langdryge, dyre og med en unødvendig risiko.  

Vi trenger en næringsminister som gjør eiendomstransaksjoner mer transparente, med digital aksjeeierbok og bedre datadeling på tvers av offentlige systemer.  

En statsminister som ser alvoret

Til slutt trenger vi en statsminister som forstår at krisen i eiendomsbransjen kan bli en politisk krise. Når unge ikke lenger drømmer om å eie 100 prosent, men bare 60, er samfunnskontrakten i fare. Boligdrømmen må ikke bli et luksusgode – den må være et løfte til alle. Når eiendom i stadig større grad eies av utenlandske eiere utfordres vår beredskap og sårbarhet i et nytt geopolitisk bilde. Når bransjen som kan sikre at vi når klimamålene, ikke settes i stand til å drive innovasjon og bygge klimavennlig uten store kostnader, så bryter vi løftet om å overlate en bedre klode til neste generasjon.  

Min drømmeregjering tør å prioritere norsk eierskap fremfor høye skatter, boliger foran byråkrati, og fremtidens generasjoner foran dagens kortsiktige spill. Alt annet er å gamble med både økonomien og demokratiet.