Av Tone Tellevik Dahl

Mange definerer tiden vi er i som en “perfekt storm”. Konsekvensene av krigen i Ukraina har gitt oss økte renter og betydelig høyere kostnadsnivå for varer og tjenester. For alle våre interessenter får denne cocktailen store utslag: 

Eiendomsbransjen må håndtere større risiko og lavere marginer i prosjektene, høyere yield og strømpriser for eiendommene vi eier og drifter, og økte krav til egenkapital når virksomheten skal innhente kapital fra bankene.   Økte bygge- og finanskostnader, og lavere boligpriser gjør det vanskelig for utbyggere å få kalkylene til å gå opp.

Leietakerne møter økte leiekostnader som følge av KPI-justeringer og energikostnader, og noen opplever lavere omsetning da forbrukerne har endret handlemønster. 

Forbrukerne har fortsatt penger på bok etter to års pandemisparing, men opplever økt usikkerhet for egen lommebok på lengre sikt mye grunnet økte mat- og strømpriser og høyere rente. Bruktboligmarkedet er fortsatt varmt, men færre tør kjøpe boliger som står ferdige et par år frem i tid.  

Haltende omdømme 

Vårt møte med denne krisen har med andre ord vært krevende på flere måter. Og mens forbrukerne ofte får sympati, og noen ganger økonomiske krisepakker fra politikerne, er det få, om noen som synes synd på eiendomsbransjen. Ikke at vi har behov for at noen skal synes synd på oss, men innsikt og anerkjennelse for de utfordringene også vår bransje står i, burde ikke være for mye forlangt.  

Omdømmet vårt i enkelte miljøer og grupperinger er ganske haltende.  Det jeg oftest blir møtt med er beskrivelser knyttet til griskhet. At vi bare er opptatt av å tjene mest mulig penger, av å bygge flest mulig kvadratmeter på minst mulig tomt, og at vi betakker oss for å bidra til offentlig infrastruktur og andre samfunnsinteresser.  

Vi kan oppleve dette som urettferdig, men det kler ingen å klage og syte over dårlig omdømme. Når jeg møtes med disse karakteristikkene sier jeg at det er sant at man har tjent store penger i eiendom de siste 30-40 årene, men at tiden hvor kun den økonomiske bunnlinjen er drivkraften - den er over.  

Økonomisk bærekraft 

En av de viktigste oppgavene som foreningen gjør på vegne av bransjen er å få frem hva vi gjør, hvordan vi driver eiendom, hvilke rammebetingelser vi påvirkes av og hvor viktige rammevilkårene er for vår business, byggekost og sluttsum for både økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.  

Dette arbeidet gjør vi ikke bare overfor myndighetene. De siste årene har vi brukt vel så mye tid på våre kunder, leietakerne og forbrukerne. Bare for noen uker siden holdt jeg foredrag for de store leietakerne innen retail  i både Virke og NHO for å skape økt forståelse for kostnadene utleier har i disse dager. Bakgrunnen var misnøye rundt husleienivå og strømkostnader. Her kunne jeg fortelle at bransjen faktisk har kostnader vi ikke baker inn i husleie, som for eksempel finanskostnader og utvendig vedlikehold, som utleier selv må dekke. At også utleier rammes hardt av prisvekst og ikke minst rentevekst. Fra å bli møtt med ganske morske blikk fra CEO-ene i retail i starten av møtene, fikk jeg stor takk, og smil da jeg gikk.  

Å skape felles forståelse bidrar til bedre innsikt og det hjelper på omdømmet. Nå holder det at bare en aktør gjør noe dumt før hele bransjen rykker tilbake et par hakk. Derfor er formidling og kommunikasjon om hvordan regelverk påvirker oss, men også hvordan vi løser samfunnsansvaret vårt viktig hver dag, i alle møter med ulike aktører og myndigheter. Ikke bare for den triple bunnlinjen, men for vårt omdømme. 

Viktige samfunnsbyggere 

Vi i eiendomsbransjen snakker mye om at bransjen er samfunnsutviklere og samfunnsbyggere. At vi skaper og forvalter store verdier i og for samfunnet. Men hva betyr det egentlig?  Vi vet at det bransjen skaper påvirker vår helse, livskvalitet og fysiske og sosiale relasjoner. Derfor er vi opptatt av at eiendomsbransjen, gjennom utvikling og forvaltning skal skape gode samfunn der folk jobber, lever og bor. Vi er samfunnsbyggere, og vi tar det ansvaret på det største alvor. 

Så kan mange mene at dette er fine ord vi kun hører i festtaler og leser i strategidokumenter. Men vi bruker mye tid til å fylle disse fine begrepene med faktisk innhold. Folk er ulike, og de har ulike behov, som også endres over tid. Det meste vi bygger skal helst fungere godt gjennom flere generasjoner, med skiftende folk, behov, klima og økonomi. Men selv om vi folk er forskjellige så har vi likevel noen basale behov som skal dekkes. Og hvordan vi bygger, utformer og drifter våre bygg og bymiljøer kan tilrettelegge eller ødelegge for disse behovene.  

Det siste året har vi snakket mye om vi som bransje er mangfoldig nok til å gjøre gode nok beslutninger som treffer på den mangfoldige massen av brukere, eiere og besøkende av det vi skaper og eier. Er vi gode nok bestillere? Skjønner vi folks behov godt nok? Hva er det man trenger akkurat her hvor vi skal utvikle eiendom? 

Buzz-ord eller kvalitetselement?

Sosial bærekraft er blitt et buzz-ord. For at det ikke skal miste sin verdi må vi la ordet bety mer enn en møteplass, eller fellesrom, eller "vippedyr" i solnedgang. For hvis vi skal kunne stå med rak rygg å si at vi er samfunnsbyggere, og ikke griske utbyggere, så handler det om at vi bygger boliger, som ikke bare leverer på boligkvalitet (teknisk forskrift), men som også leverer på bokvalitet, dvs det vi som boligkjøpere gjerne ser etter når vi jakter neste bosted. Vi må sørge for at utformingen av næringslokalene våre gir godt arbeidsmiljø, ikke bare med tanke på inneklima, men jobb- og samhandlingsklima. Vi må skape nabolag som inviterer til både planlagte og ikke minst uplanlagte møter, som gir rom for ro, men også aktivitet. Når vi bygger skal vi vite at det ikke er Qatar-tilstander på byggeplass, men at dem som jobber for oss har gode trygge bo og arbeidsforhold under oppdraget.  

Dette er bare noen eksempler på alt de man må tenke på, når man skal utkvittere det samfunnsansvaret vi har for å kunne være en samfunnsbygger. Ikke alle spørsmål skal besvares i hvert eneste prosjekt. Men man må kunne svare ut hvis noen spør: Hvordan bidrar dette prosjektet til å forhindre utenforskap? Hvordan kan denne rehabiliteringen bidra til bedre lønnsomhet for leietakerne? Hvordan bidrar dette prosjektet til økt trygghet i det offentlige rom? Bare for å nevne noen eksempler.  

Derfor vil vi i foreningen fortsatt arbeide med å fylle begrepskurven med gode eksempler fra bransjen. Eiendomsbransjen er samfunnsbyggere. Og vi tar oppgaven på det største alvor.