Regjeringen har satt et ambisiøst mål om 130 000 godkjente boliger innen 2030. For å komme dit har de sendt flere lovforslag til Stortinget, satt ned en arbeidsgruppe og sendt ytterligere forslag på høring. Alt dette er gode signaler – men det blir verken fart i planprosessene eller flere boliger uten faktiske regelendringer og iverksetting.

Tone Tellevik Dahl, 15. mai 2025
Fullt gjennomslag, men kommunene må med
På styremøtet i april 2021 vedtok Norsk Eiendom et omfattende notat om hvordan utbyggere skulle få økt forutsigbarhet knyttet til delfinansiering av teknisk offentlig infrastruktur gjennom endringer i plan- og bygningsloven. Her foreslo vi en “sonedelt fastpris”-modell der målet blant annet var å sikre kjennskap til kontantbidrag tidlig i utviklingsløpet og å unngå gratispassasjerer. Få måneder etter at Norsk Eiendom oversendte notatet til departementet sendte daværende statsråd Nikolai Astrup essensen i vårt forslag ut på høring. Ytterligere tre senterparti-statsråder jobbet med saken, før APs Stenseng nå har ferdigstilt lovforslaget og sendt det over til Stortinget.
Det som nå ligger på Stortingets bord, inneholder alle de viktigste prinsippene Norsk Eiendom spilte inn i 2021, som også er gjentatt i to offentlige høringer og flere referansegruppemøter i departementet. Dette viser verdien av å ha en solid bransjeforening som både har kompetanse, kapasitet og utholdenhet til å jobbe for bransjens beste. Vårt langsiktige arbeid knyttet til tema om utbyggingsavtaler har nå båret frukter.
Nå gjenstår det at loven faktisk blir vedtatt – og at kommunene tar den i bruk. Den nye områdemodellen vil særlig ha effekt i transformasjons- og utviklingsområder, og vi håper at flere storbyer griper muligheten. Skepsisen vi har sett fra enkelte kommuner – om at det virker for komplisert eller at de mangler kompetanse – vil Norsk Eiendom møte med samarbeid og kunnskapsdeling, slik at også kommunene ser fordelene sine ved å bruke modellen.
Byggekostkutt krever handling, ikke bare utvalg
Arbeidsgrupper skaper ikke endring i seg selv – det gjør vedtak og gjennomføring. De senere årene har det gått mer og mer opp for politikerne at byggekost-veksten fører til utestengelse av en hel generasjon fra boligmarkedet. Flere av årsakene kan man ikke vedta seg bort fra, men det gjenstår betydelig med kostnader som er politikerbestemt både lokalt og sentralt. Det er derfor gledelig at statsråd Stenseng ønsker å få full oversikt over tiltak som kan forenkle og effektivisere plan- og byggesaksprosessene slik at vi kan få fart på boligbyggingen igjen.
Arbeidsgruppen Stenseng har satt ned har kun fire uker på seg – men forslagene finnes allerede. Norsk Eiendom har laget, og sendt over en liste med 50 tiltak, basert på mange års arbeid om temaet. De fleste i Norge bor fortsatt godt i boliger bygget lenge før TEK10. Nå må vi tørre å spørre hva som faktisk er «godt nok» – og tynne ut regelverket der det ikke gir vesentlig verdi. Det vil kreve politisk mot – men det haster med å bygge boliger folk har råd til å kjøpe.
Lovendringer må følges opp
Den siste rekken av gode takter knyttet til å få kontroll på byggekostnadene, er lovforslaget om at 12-ukersfristen for å behandle byggesøknader skal begynne å løpe fra når den er innsendt. Videre har Stortinget adoptert forslaget vårt om at et hvert vedtak som øker byggekost må parres med et vedtak som reduserer kostnadene tilsvarende. I forbindelse med Stortingets behandling av totalberedskapsmeldingen og gjenopprettelsen av krav om å bygge tilfluktsrom, sier et bredt flertall at "det er nødvendig at det innføres kostnadsreduserende tiltak for byggebransjen generelt, og at kostnadsreduserende tiltak minst må sikre dekning av de økte kostnadene som kommer etter nye krav til tilfluktsrom. Flertallet mener dette kan være forenklinger i tekniske krav, plan- og bygningsloven og søknadsprosesser.”
Stolte og avventende optimister
Vår forening har all grunn til å være fornøyd med de mange gjennomslag vi har fått den siste tiden. Men som en ganske pragmatisk og realistisk person, klarer jeg ikke slippe jubelen i taket før alle vedtak er fattet og blir fulgt opp.
Så selv om jeg gleder meg stort, på vegne av bransjen over alle gode forslag som ser ut til å bli vedtatt, så ligger Lillebjørn Nilsen sin sang “Er de’kke rart” og surrer i bakhodet:
Det var en statsråd som viste handlekraft,
Er de’kke rart, Er de’kke rart
Det var en statsråd som viste handlekraft
Jeg tror det ikke før jeg får se det.
De neste månedene blir avgjørende. Nå skal Stortinget behandle forslag som kan skape forutsigbarhet, kutte kostnader og få fart på boligbyggingen. Jeg gleder meg – til vi faktisk får se det.