«Alle skal med» er et av Arbeiderpartiets mange slagord – men i praktisk politikk ser vi stadig at det ikke stemmer. Byggenæringen er åpenbart ikke på listen over næringer som skal få krisepakker, og Norgespris til alle er foreløpig bare tomme ord.

Av Tone Tellevik Dahl, 29. april 2026
No-cash-Skjæran
På et stormøte denne uken presenterte statsråd Skjæran en rekke tiltak for å få fart på boligbyggingen og redusere byggekostnadene: tilrettelegging for boligbygging, forenkling av teknisk forskrift, endringer i tilsyn og kontroll, bedre bruk av eksisterende bygg og et velfungerende leiemarked. Lite av dette er det egentlig mulig å være uenig i. Problemet er det som ikke sto der.
For ingen av disse tiltakene gir effekt før om flere år. Dermed viderefører Skjæran feilsporet Stenseng valgte: bare lov-, regel- og prosessendringer – uten et eneste økonomisk virkemiddel. På spørsmål om vi kan få tiltak som virker allerede i år, svarer han kun med at forsvar, velferd og kommuner stikker av med alle pengene. Dette står i skarp kontrast til krisepakkene Stortinget villig stiller opp med for næringer som er langt mindre rammet enn vår.
Justert for lønnsutvikling har verken strøm, diesel eller mat blitt dyrere de siste 25 årene. Bolig derimot har blitt 37 prosent dyrere. Siden leiepriser utgjør 20 prosent av KPI – og dermed er den enkeltfaktoren som påvirker inflasjonen mest – er det oppsiktsvekkende at det ikke vises vilje til å få kapital tilbake til utleiesegmentet. Likevel er det nettopp strøm, mat og diesel politikerne griper til når de skal vise handlekraft.
Konsekvensene er alvorlige: færre har råd til en trygg bolig, ulikhetene øker, verdiskapingen svekkes – og på sikt også statens skatteinntekter. Det er her pengene burde brukes. 130 000-målet er regjeringens felles mål. Da burde alle departementer ile til Skjæran med virkemidler fra sin verktøykasse. Men Skjæran viste ingen vilje til å strekke seg utenfor KDDs andedam. Alle skal kanskje med. Bare ikke byggenæringen. Vi får visst ikke være med før om et par år, når høringene og utredningene er ferdige.
Norgespris til dem som roper høyest
Et annet eksempel på at ikke alle er med: Regjeringen har lovet at Norgespris skal gjelde alle husholdninger. Statsråd Aasland bekreftet dette overfor Stortinget så sent som i januar, da de behandlet et privat forslag om å innlemme studentboliger med én felles hovedstrømmåler i ordningen. Stortinget valgte å begrense oppryddingen til nettopp studentboliger, og vi sendte derfor brev til departementet for å påpeke at når man først sikret studentene, måtte man sikre at alle leietakere fikk tilgang til lavere strømregning – uavhengig av hvordan boligen er organisert.
Svaret fra Energidepartementet var nedslående: leietakere i bygårder med ett felles målepunkt er ikke departementets problem, fordi det ville bli for komplisert å administrere. Det er et svar vi ikke kan akseptere.
Det er ikke mange slike bygg, men de finnes – særlig i byene, og forvaltes av profesjonelle aktører. Beboerne er like mangfoldige som i andre utleiegårder, men mange er ikke ressurssterke: folk i kommunalt tildelte boliger, studenter og beboere i eldre bygårder med høyt energibehov. Dette er husholdninger som virkelig kunne trengt lavere strømregning.
At departementet vil hjelpe beboere i studentboliger, men overser alle andre i identisk situasjon, er ikke prinsipiell politikk – det er tilfeldigheter styrt av hvem som roper høyest. Det harmonerer heller dårlig med kommunalministerens budskap om et velfungerende leiemarked og energiministerens løfte om at alle husholdninger skal med. Alle betaler for strømmen sin. Alle bør ha samme rett til forutsigbare priser.
Norsk Eiendom vil ikke la dette ligge. Svaret fra departementet er ikke et punktum, men nok et eksempel på en sak som krever oppfølging i flere organer og på flere nivåer – en jobb vi tar på oss på vegne av bransjen, slik at enkeltselskapene slipper.
Årskonferanse, generalforsamling og jubileum
For å avslutte på en positiv note, må jeg bare få mimre litt til forrige ukes store festdag. Citykonferansen 2026 var fullstappet, generalforsamlingen ga oss nytt styre og ny styreleder, og vi markerte 25 år som selvstendig forening. Selv om poltikk tar mye tid, bruker vi mye energi på kunnskapsutvikling gjennom nye verktøy og maler og på å lage møteplasser for erfaringsdeling og nettverksbygging. Vi er en ung og vital 25-åring – og jeg gleder meg til fortsettelsen, med ny styreleder ved roret.













