Av Tone Tellevik Dahl, 29. januar 2026

Se også artikkel på Aftenposten.no: Regjeringen mangler 110 000 boligtillateleser

Fire år må ikke bli fem

Med en amerikansk president som rister verdensøkonomien hver gang han åpner munnen, kan utsiktene for 2026 fremstå mer usikre enn på lenge. Samtidig vet vi at renten trolig vil bli liggende omtrent der den er i flere år fremover, med bare mindre justeringer. Det gir en form for forutsigbarhet man ikke skal undervurdere. Men det hjelper bare et stykke på vei, når tiden det tar å realisere nye bygg – eller å få økonomi i rehabiliteringsprosjekter – stadig forlenges. Da vokser finanskostnadene raskere enn prosjektene lar seg realisere.  

I forrige leder ga jeg kommunalministeren ros for å ha satt i gang prosesser som kan gi forenklinger, kortere saksbehandlingstid og lavere kostnader. Denne uken sendte han imidlertid ut en pressemelding der han stolt kunne fortelle at direktoratet har fått frist ut januar med å lage en tidsplan for det videre arbeidet. Det er verdt å merke seg kontrasten: Byggenæringen og kommunene brukte seks uker på å levere 72 godt begrunnede forslag til hvordan kostnadsfloken kan løses. Departementet har brukt seks måneder på å komme frem til en tidsplan for oppfølgingen. Er det lov å si at man blir litt matt?  

Statsråden trenger å prioritere både tid og tiltak bedre. Det er hyggelig at han forteller media at han ser frem til møtet vi snart skal ha. Vår rolle som bransjeforening er å bidra med kunnskap om årsakssammenhenger og reelle tiltakseffekter. Fire år med byggekostkrise må ikke bli til fem. Der skal vi bidra – men tempoet må opp.  

Nye reguleringer i vente

Året starter også med flere viktige høringer. I arbeidet med innføringen av EUs nyeste bygningsenergidirektiv har Norsk Eiendom vært tydelige: Målene om energieffektivisering og utslippskutt er riktige. Samtidig har vi advart mot en implementering som skyver kostnader og risiko over på byggeiere, uten tilstrekkelige virkemidler. Vi har etterlyst prioriteringer, realistiske tidsløp, bedre samordning mot annet regelverk – og økonomiske ordninger som faktisk gjør oppgradering mulig. Uten dette vil investeringer bli utsatt, ikke fremskyndet.

Det samme mønsteret ser vi i reguleringen av utleiemarkedet, særlig knyttet til korttidsutleie. EU arbeider med regulering av plattformer som Airbnb, og Norge varsler at de vil følge etter. Da er det avgjørende at dette ikke skjer isolert og løsrevet fra situasjonen i boligmarkedet for øvrig. Når boligbyggingen har stoppet opp og profesjonelle utleiere selger seg ned, må ikke nye reguleringer føre til en samtidig konvertering av korttidsutleieboliger over i eiermarkedet. I enkelte byer, som Tromsø, kan konsekvensene i verste fall bidra til et boligkrakk.  

Næringseiendom har holdt seg relativt godt flytende det siste året, riktignok med noen forskjeller mellom segmentene. Kontormarkedet vil merke lavere arealetterspørsel per årsverk fremover, som følge av digitalisering og nedbemanninger. Logistikk og hotell ser derimot ut til å være på en mer positiv kurs. I dialogen med myndighetene har Norsk Eiendom pekt på hvordan et ustabilt arbeidsmarked, økte kapitalkostnader, nye energikrav og skjerpede ESG-forpliktelser samlet presser kontoryielden opp. Det handler ikke om manglende etterspørsel etter gode bygg, men om økt risiko og svekket forutsigbarhet. Når risikoen øker raskere enn avkastningen, stopper investeringene opp.  

Vi må unngå å havne i hengemyra

Og som om fremdriften i forenkling av byggeregelverket ikke allerede oppleves som å gå i sirup, har Miljødirktoratet nylig anbefalt at et eventuelt forbud mot nedbygging av myr gis tilbakevirkende kraft – til tross for massiv motstand fra både bransjen og kommunene i høringsrunden. Selv om regjeringen er langt fra å fremme et slikt lovforslag, skaper anbefalingen stor usikkerhet for pågående og planlagte prosjekter, også der planene er vedtatt etter gjeldende regelverk.

Norsk Eiendom har vært tydelige på at dette ikke bare er en miljøsak, men en rettssikkerhets- og systemutfordring. Når spillereglene endres underveis, undergraves tilliten til hele plan- og bygningssystemet. Miljødirektoratet risikerer med dette å sende eiendomsbransjen rett ut i en hengemyr. Når både kommune-Norge og bransjen er samstemte om at en ny lov kun kan gjelde fremtidige plansaker – og at definisjonen av myr må bli langt klarere og enklere – håper jeg regjeringen står fast ved de grunnleggende prinsippene om forutsigbarhet i plan- og bygningsloven.

Skal myndighetene lykkes med sine mål om flere boliger, lavere utslipp og bærekraftige byer, må ambisjoner følges av reell gjennomføring av endringer i regelverk, skatter og avgifter. Private investeringer er ikke et hinder for omstilling – de er selve forutsetningen.

I 2026 fyller Norsk Eiendom 25 år som selvstendig forening. Vi har startet året med høy fart: Fem høringer er allerede levert, og mange kurs og webinarer for dere er planlagt – flere er også på vei. Vi vil. Og vi får mye til. Nå skal vi bruke året godt på å bidra til at også myndighetene får til mer av det de sier de vil.

‍