Av Tone Tellevik Dahl, 3. desember 2025

I skrivende stund er budsjettforliket akkurat landet. Dessverre har det ingen enighet om tiltak som kan redusere kostnadene og få fart på klimavennlig bygging og rehabilitering. Husbanken videreføres på samme nivå som i revidert budsjett, men utover det er økonomiske insentiver som kunne stimulert byggingen av Norge, fraværende.

At krisen i byggenæringene i så liten grad gjør inntrykk på politikerne, er bekymringsfullt. Et lite klynk fra oljenæringen, og Stortinget kaster omtrent alt av midler og tiltak etter dem. Men når den største fastlandsnæringen er i knestående, da fjerner man fritaksskatt på borettslag og gjør disse boligene dyrere for boligkjøperne, øker trinnbeskatningen på formueskatt og spekulerer i at boligbyggingen tar seg opp, på egen hånd.

Regjeringen må levere raskt

Kommunalministeren skal ha ros for å holde trykket oppe på tiltakene som skal effektivisere planprosesser og redusere byggekostnader – initiativer som ble satt i gang av Stenseng. Samtidig er det skuffende at når både NHO og LO står sammen og ber om kraftfulle tiltak, så foreslås løsninger som først vil gi effekt om flere år, eller tiltak som kun bedrer kvaliteten på dagens boligmasse. Viktige tiltak som hver for seg når ulike mål, men de bidrar ikke til å løse boligkrisen.  

Jeg er opptatt av tiltak som faktisk bidrar til reell måloppnåelse – nå. Det haster for regjeringen (og NHO og LO) å erkjenne at det er allerede regulerte tomter som har tidsposisjon til å realisere målet om 130 000 nye boliger innen 2030. Dette, sammen med helt konkrete tiltak for å få disse tomtene i bevegelse, har vi formidlet i nesten ukentlige møter og debatter med statsråd Skjæran.

Det er særlig endringer i teknisk forskrift og enkelte skatte- og avgiftsendringer som må til for at byggekostnadene både for bolig- og næringsbygg kan nærme seg et nivå folk og næringsliv har råd til. Selv om renter og materialkostnader ikke styres av Stortinget, ser vi at politisk bestemte krav har drevet kostnadene i været de siste årene – tall som underbygges av både Union og AF Gruppen. Også Oslobygg har slått fast at lokale politikerkrav gjør at skolene som bygges i 2025 er tre ganger så dyre som de skolene som stod ferdig for fem år siden.

Krisen er i stor grad politikerskapt. Derfor fortsetter vi ufortrødent arbeidet med å synliggjøre sammenhengen mellom tiltak og effekt. Målet er klart: endringer som faktisk reduserer byggekostnadene i løpet av 2026.

Nye konferanser og verktøy skapes

Midt i et politisk krevende år har foreningen levert høyt tempo på bransjeutvikling. Vi har lansert nye verktøy og veiledere, og sammen med Arkitektbedriftene gjennomført landets første by- og stedutviklingskonferanse i november. Den var fulltegnet og ga et imponerende bilde av hvordan norske byer og tettsteder kan utvikles med kvalitet når politikk, bransje, arkitekter og lokalsamfunn trekker i samme retning.

Beste praksis ble løftet frem, og dialogen mellom fag og politikk handlet om konkrete utfordringer og løsninger. Konferansen inspirerte – og tydeliggjorde også det samfunnsansvaret eiendomsbransjen tar når vi skaper steder, arbeidsplasser og hjem. Les mer om konferansen her.

Det mangler ikke på forslag som kan effektivisere planprosessen og hvordan dialogen mellom utbygger og planmyndigheten kan bli mer konstruktiv og konkret. I flere år har foreningen jobbet med utviklingen av verktøyet Bokvalitetsrosen, designet for å gi utviklere, arkitekter og saksbehandlere et felles språk når man vurderer kvalitet i prosjekter. Jeg er svært glad for at også Arkitektbedriftene har valgt å komme inn på eiersiden av verktøyet, og sammen lanserte vi det digitale dialogverktøyet i oktober. Med bokvalitetsrosen vil vi få frem at kvalitet ikke kan reduseres til tekniske krav eller arealnormer. God bokvalitet skapes når arkitektur, dagslys, materialbruk, sosiale møteplasser og bokvalitet for ulike livsfaser ses under ett. Vi håper medlemmene og deres rådgivere vil ta verktøyet aktivt i bruk.

Tiden går, Norsk Eiendom består

2025 har vært et usedvanlig hektisk år. Mye skyldes krisen bransjen står i, samtidig som det i valgår fremmes forslag på løpende bånd - alle med behov for grundige svar og faglige innspill. Å jobbe for gode rammebetingelser er en av foreningens tre kjerneoppgaver, og vi står i det – hver dag, på vegne av dere.

Foreningen startet som en ren næringsbyggavdeling under Huseiernes landsforbund. I 2001 gikk man ut og stiftet en selvstendig forening. Det betyr at vi i 2026 har 25 års jubileum som egen forening. Dette vil vi feire på neste års Citykonferanse 23. april, samme dag som generalforsamlingen. Vi samler gamle og nye helter, ser tilbake – og løfter blikket fremover. Hold av datoen og meld deg på.

Vår rolle som forening vil fremover være den samme som den alltid har vært: å være brobygger. Mellom offentlig og privat. Mellom stort og smått. Mellom visjon og gjennomføring.

Hovedgrepene bransjen trenger hjelp til fra myndighetene for å møte morgendagen er:

• en plan- og bygningspolitikk som setter kvalitet og økonomisk gjennomførbarhet først
• et krafttak for boligutvikling i hele landet
• satsing på profesjonelle utleiere som en del av løsningen
• tydelige verktøy for bærekraft og klimaarbeid, og som faktisk fungerer
• rammer som gjør at et sunt næringsliv får rom til å investere
• og en ny, felles forståelse av at stedskvalitet er et lagarbeid

Med dette som fundament står Norsk Eiendom godt rustet til å ta bransjen inn i de neste 25 årene.

Før den tid er det mye annet som skjer i foreningen. Og det jeg tror flere ser frem til snart er en velfortjent juleferie.