– Vi har gledet oss til å bruke en hel dag til å nerde sammen rundt de gode eksemplene fra by og land. Her vi samlet de mest sentrale aktørene som hver dag legger grunnlaget for hvordan norske byer og tettsteder fungerer – for mennesker, for næringsliv og for framtiden, sa vår direktør Tone Tellevik Dahl, som ønsket velkommen sammen med medarrangører Steinar Skjerdingstad fra Arkitektbedriftene og Kirsti Kierulf fra NKF.

Ny nasjonal arkitekturstrategi – de viktige grepene

Som seg hør og bør var det kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran som åpnet den faglige delen av programmet - med ny nasjonal arkitekturstrategi som bakteppe.

Han understreket arkitekturens betydning som rammeverk for folks liv, betydningen av samspill og behovet for kvalitet. For å lykkes med arkitekturstrategien, og boligbyggingen, trakk statsråden frem betydningen av fem sentrale grep:

• Styrket samordning av statlige sektorer og virkemidler
• Bidra til plan- og byggesaksprosesser som gir kvalitet
• Kompetanse og verktøy for arkitektonisk kvalitet
• Løfte forbilder og stimulere til nytenkning
• Forsterket arealplanlegging

Ministeren beskrev regjeringens mål om 130 000 nye boliger innen 2030 som ambisiøst, men oppnåelig.

– Det ligger en viktig jobb foran oss, og regjeringen skal gjøre det den kan for å lykkes – ikke minst at vi må gjøre det enklere og raskere å bygge, sa Bjørnar Skjæran.

Stedsutvikling versus stedstilpasning

Et sentralt spørsmål ved transformasjon er hvordan ivareta et steds særpreg når den fysiske virkeligheten skal snus på hodet. Er det nødvendigvis slik at man på død og liv må ta vare på det som har vært?

– Stedsutvikling og stedsidentitet skapes av det nye – ikke bare av det som en gang var, var den klare beskjeden fra Erling Dokk Holm.

Det er særlig tre faktorer som skaper god stedsutvikling i følge Dokk Holm; å sette mennesket i sentrum, gode byplangrep og bedre arkitektur.

Tidligere byplansjef i Oslo, Ellen de Vibe, tok konferansedeltakerne gjennom utviklingen av Fjordbyen i Oslo. Hun trakk frem viktigheten av kommunens grunneierrolle, men også evnen til å samarbeide med utbyggerne samt stille krav.

– Som kommune må man være pådriver og tenke langsiktig. Man må utforske mulighetene, og en tydelig visjon for arbeidet er helt avgjørende for å lykkes, sa Ellen de Vibe.

Transformasjonsprosjekter som Fjordbyen, startet med utvikling fra sjøfronten og inn over i byen – i likhet med mange andre prosjekter.

– Men hva om denne transformasjonsprosessen hadde startet med Tøyen og Grønland, var utfordringen fra daglig leder Tomas Stokke i Haptic Architects. Han pekte på at i Fjordbyen henger det sosiale etter, og at man i byutviklingsprosjekter må sette seg mangfoldsmål, som blant annet andel rimelige/sosiale boliger.

Byutvikling og økonomi – hvordan få prosjektene til å gå rundt

By- og stedsutvikling er blitt svært kostbart, men det er ikke gitt at det å fire på kvalitet gjør det særlig billigere. For å sikre at vi bygger med kvalitet, også i dyrtid er det flere ting myndighetene kan gjøre for å tilrettelegge for det.

Emil Paaske i Agate Utvikling presenterte to prosjekter fra to ulike byer, hvor graden av forhåndsavklarte rammer var svært forskjellige. De viste at var betydelig enklere å bygge til en pris kjøper hadde råd til der kommunens rammer var avklarte og avstemte, og uten at det stadig tilkom krav om nye utredninger og kostnadskrevende rekkefølgekrav.

I samtalen hvor også tidligere byutviklingsbyråd i Bergen, Christine Kahrs (Høyre) og Tamina Sheriffdeen Rauf fra Arbeiderpartiet i Oslo bystyre deltok, sa politikerne seg enig med Paaske i en ting: Planprosessene i kommunen preges mer av å unngå å gjøre feil enn å tørre.

Paaske pekte på at det er mange områder i Oslo hvor det i dag er ulønnsomt å bygge – med en klar utfordring til politikerne om å løse dette.

– Begrenset areal, stor innflytting til byen og behov for å få førstegangskjøpere inn på boligmarkedet, er en klar utfordringsmiks. Fremover må vi se på mulighetene å flytte statlige arbeidsplasser inn i områder hvor vi ønsker utvikling, slik at dette kan bli en motor, sa Sheriffdeen Rauf. Arkitekt Johanne Borthne, bekreftet behovet for at kommune og utvikler setter seg et felles mål. - Med erfaring fra utviklingsprosjekter i Rotterdam, hvor samarbeidet mellom utbygger, kommune og arkitekt er tett, ser vi at prosjektene blir gode fordi kommunen virkelig vil at prosjektene skal realiseres, sa hun.

Husbanken – en brobygger og kilde for innovasjon

Eiendomsbransjen kjenner for liten til mulighetene som finnes i Husbanken og hvilken god medspiller de kan være i mange prosjekter. Direktør Jan Hjelle gikk igjennom store deler av virkemiddelapparatet som er tilgjengelig både for private utbyggere og kommuner, og understreket viktigheten av å ha tett og god dialog med bransjeaktørene og kommunene.

I samtale med vår styreleder Stig Bech innrømmet han at de gjerne ønsker seg flere virkemidler, men at det viktigste er at aktørene tar kontakt og også drøfter nye måter å jobbe og bygge på. Sammen kan man da også bidra til innovasjon innen boligbyggingen.

Eksempelets makt

Dagen viste tydelig hvilken kraft som ligger i de gode eksemplers makt. Når kommuner, utviklere, arkitekter og rådgivere deler erfaringer fra prosjekter som faktisk fungerer, får vi et felles læringsgrunnlag som løfter hele bransjen. Å se konkret beste praksis fra ulike deler av landet – og forstå hvorfor det lykkes – gir både inspirasjon og retning for det videre arbeidet.

Vi takker alle bidragsytere og deltakere for en faglig sterk og sosialt givende samling. Engasjementet i salen og viljen til å lære av hverandre understreker behovet for slike møteplasser. Med motivasjonen fra årets konferanse i ryggen ser vi allerede frem til nye arenaer der vi sammen kan utvikle bedre planprosesser, sterkere samarbeid og enda høyere kvalitet i by- og stedsutviklingen, sier Tellevik Dahl.

Se flere bilder under 👇