Norge har rundt 2 100 nedlagte avfallsdeponier. Mange ligger i dag sentralt i byene, på arealer kommunene selv har satt av til byutvikling. Likevel er det lite byutvikling der.  

Årsaken ligger i hvordan Miljødirektoratets veileder for kommunene praktiseres. Miljødirektoratet sier at det generelt ikke anbefales å bygge boliger og sosial infrastruktur på deponier, samtidig åpnes det for bygging dersom man kan dokumentere at det er trygt.  

Dessverre ser vi at veilederen praktiseres ulikt fra kommune til kommune, og at hovedregelen om å fraråde bygging veier tyngst. Resultatet er et de facto byggeforbud på tomter der det faktisk er mulig å bygge trygt.

Det var bakteppet da administrerende direktør Tone Tellevik Dahl møtte statssekretær Kristoffer Andre Hansen.

Det går an å bygge trygt

Bakgrunnen for veilederen er blant annet Brånåsen-saken, der boliger ble bygget på et ferskt deponi uten tiltak mot gass og setninger. Saken endte i retten, og kommunen ble holdt ansvarlig.

– Vi mener ikke at det skal bygges ukritisk på gamle deponier. Det må stilles strenge krav til undersøkelser, sikring og oppfølging. Men når det kan dokumenteres at det er trygt, kan ikke frykt for erstatningsansvar være det som avgjør saken, sier Tellevik Dahl, og legger til:

– Vi skal bygge tett og sentralt, og vi skal stanse bit-for-bit-nedbyggingen av naturen. Da må vi også kunne bruke de grå arealene der vi kan, sier hun.

Med på møtet var også vårt medlem R. Kjeldsberg. Selskapet står blant annet bak kontorbygget Lysgården på Sluppen, som ble bygget i 2016–2019 på et gammelt avfallsdeponi. Etter en grundig utredning ble det iverksatt tiltak mot gassinntrengning. Rambøll har fulgt opp siden, og kontrollene viser at tiltakene fungerer. Nå er de trappet ned, fordi resultatene er gode.

Fem forslag til departementet

På møtet med KLD la Norsk Eiendom frem fem konkrete forslag til endringer:  

1. avklar juridisk hjemmel for oppfølging og kontroll på departementsnivå

2. oppdater og tydeliggjør Miljødirektoratets veileder fra 2020

3. innfør krav om samfunnsøkonomisk kost-/nyttevurdering i plansaker

4. presiser at veilederen ikke er et generelt byggeforbud

5. trekk bransjens fagkompetanse aktivt inn i det videre arbeidet

Felles for dem er at reglene må praktiseres likt i hele landet, slik at utfallet av en plansak ikke avhenger av hvem som behandler den.  

Godt mottatt

– Vi opplevde at innspillene ble tatt godt imot, og at statssekretæren forsto hva bekymringen vår handler om. Nå håper vi departementet ser verdien av å tydeliggjøre veilederen, og at det skjer raskt. Målet er at like saker behandles likt, uansett hvor i landet de kommer opp, sier Tellevik Dahl.

Gjennomføres forslagene, mener Norsk Eiendom at det vil gi mindre nedbygging av natur, bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og mer fortetting, flere boliger der presset er størst, raskere og mer forutsigbare plansaker og lavere klimaavtrykk.

Les notatet som ble overlevert Klima- og miljødepartementet i forkant av møtet her.  

‍