Norsk Eiendom hadde lave forventninger til årets budsjett, men hadde likevel håpet at regjeringen ville gripe noen av de lavthengende fruktene som ville gitt lavere bygge- og driftskostnader allerede neste år.

– Det er ikke overaskende at regjeringen skyver den store skatte- og avgiftsdiskusjonen foran seg til et eventuelt skatteforlik. Men vi trenger ikke vente på et skatteforlik for å gjøre det enklere å investere, bygge og omstille i Norge. Fritak for dokumentavgift ved transformasjon fra næring til bolig og saldoavskrivning for profesjonell boligutleie er to enkle grep som ville gitt umiddelbar positiv økonomisk effekt for bygging og drift av eiendom, sier Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom.

Norsk Eiendom peker særlig på fire områder der Stortinget kan gjøre budsjettet bedre før det vedtas:

Dokumentavgiften: Motarbeider ombruk

I dag betaler en utbygger 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi i dokumentavgift ved tinglysing etter at et næringsbygg er transformert til boliger. Nyoppførte boliger er fritatt fra det samme avgiftsgrunnlaget. Resultatet er at det avgiftsmessig lønner seg å rive og bygge nytt fremfor å gjenbruke eksisterende bygg.

Regjeringen mener en endring ikke er moden for vedtak. Det mener vi er feil. Stortinget har vedtakskompetanse og har allerede akseptert at boligformål ikke bør belastes med dokumentavgift ved førstegangsregistrering. Å utvide fritaket til transformasjon fra næring til bolig er en teknisk justering, ikke et nytt skatteprinsipp. Avgrensningen er også uproblematisk. Transformasjon defineres allerede gjennom formålsendring fra næring til bolig i matrikkelen, slik at ingen ny grensedragning er nødvendig.  

– Hvert år uten fritak er et år der avgiftssystemet favoriserer riving og nybygg fremfor gjenbruk – stikk i strid med regjeringens klimamål. Dette bør Stortinget rydde opp i, sier Tellevik Dahl.

Saldoavskrivning: Et svar på boligmangel og inflasjonspress

Boliger i profesjonell utleie er i dag det eneste aktivumet i eiendomssektoren som ikke kan avskrives. Det gjør langsiktig utleie mindre lønnsomt og bidrar til at profesjonelle aktører trekker seg ut av leiemarkedet.

Nasjonalbudsjettet bekrefter at husleieveksten har vært høyere enn normalt og forventes å holde inflasjonen oppe i 2027. Saldoavskrivning for profesjonell boligutleie kan vedtas av Stortinget som en teknisk justering av avskrivningsreglene – Sverige og Finland har hatt tilsvarende ordning siden 1970-tallet.

– Det blir ikke et sunt boligmarked uten et sunt leiemarked. Når profesjonelle utleiere trekker seg ut, svekkes tilbudet og leieprisene øker. Det rammer først og fremst dem med svak økonomi, men bidrar også til økt prisvekst og høyere rentepress. Saldoavskrivning er et lite grep med stor effekt, sier Tellevik Dahl.

Husbanken: Uendret låneramme gir ingen økt boligbygging

Regjeringen viderefører Husbankens låneramme på 34 milliarder kroner, uendret fra 2026. Fra 1. januar 2027 inngår Husbanken i det nye Bustad- og bygningsdirektoratet (BBD), sammen med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Direktoratet får 61 millioner kroner i ekstrabevilgning og 10 millioner kroner til forenklingsarbeid, med forventede besparelser for næringslivet på 1,4 milliarder kroner innen 2032.

Regjeringen øker tilskuddsrammen til studentboliger, men holder fortsatt døren stengt for Husbanklån for private som ønsker å bygge studentboliger.  

Så lenge lånerammen ikke økes, er det i praksis et kutt. Utestengingen av private aktører fra studentboligbygging er et valg, ikke en nødvendighet. Tilskudds- og låneordningene kan gjenåpnes med de samme strenge kravene som gjaldt før ordningen ble lukket. Det ville raskt øke antallet studentboliger, uten økte statlige kostnader per enhet, og avlaste presset på det ordinære leiemarkedet. Det vil også kunne dempe presset på KPI og inflasjon.

Enova: Ingen midler til å kunne nå sparemålet på 10 TWh  

Regjeringen viderefører tilskuddet til Enova på 1,1 milliarder kroner. Samtidig innlemmes kommunale energitilskudd i rammetilskuddet fra 2027 og er ikke lenger øremerket energieffektivisering. I fjorårets budsjett varslet regjeringen arbeid med en langsiktig strategi for renovering av bygninger. Årets budsjett gir likevel ingen tydelige tegn til en slik plan eller nye virkemidler som kan bidra til å nå 10 TWh-målet. EUs taksonomi og CSRD krever at eiere dokumenterer energieffektivisering. Uten et tilstrekkelig virkemiddelapparat faller kostnadene i praksis på eierne alene. Med dagens kostnadsbilde er det urealistisk å tro at det vil skje i stort nok omfang.

– Bygg står for en betydelig del av energibruken i Norge. Skal vi redusere strømforbruket og nå klima- og energimålene våre, trenger vi sterkere insentiver til energieffektivisering. Det er skuffende at satsingen på ENØK for næringsbygg ikke trappes opp, særlig når dette er blant virkemidlene som gir mest effekt per krone, sier Tellevik Dahl.

De positive anslagene

Det finnes selvfølgelig noen lyspunkter også i statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår 96,3 millioner kroner i 2027 til bedre kontroll og oversikt over eierskap til fast eiendom. Det er en del av et toårig prosjekt med samlet ramme på 126,2 millioner kroner, pluss en varig økning i driftsutgifter på 8,2 millioner kroner.  

I tilknytning til dette foreslår regjeringen også å bruke 100 millioner kroner på å etablere et nytt aksjonærregister i Brønnøysundregistrene. Registeret skal oppdateres løpende fra selskapenes digitale aksjeeierbrøker, og bortfallet av den årlige aksjonærregisteroppgaven er ett av formålene. Prosjektet skal etter planen være ferdig i 2030.

– Det er positivt at regjeringen setter av midler til bedre oversikt over eierskap til fast eiendom. En aksjebok i sanntid vil gi større trygghet i due diligence-arbeidet og gjøre det lettere å forebygge økonomisk kriminalitet, sier Tellevik Dahl.

Kommunal- og distriktsdepartementet viderefører forenklingsarbeidet for plan- og byggesaksprosessene. Det innebærer blant annet gjennomgang av innsigelser, teknisk forskrift og lovverket, med mål om færre unødvendige regler og lavere byggekostnader. Det nye direktoratet får midler til sammenslåingen og til videre digitalisering av planprosessene. I tillegg foreslås det midler til et nytt forskningssenter for produktivitet i byggenæringen.

Det er flere positive initiativer på gang. Utfordringen er at bransjen trenger tiltak som virker nå. Skal vi få flere prosjekter fra røde til svarte tall, må forenklingsarbeidet følges av økonomiske grep som faktisk styrker gjennomføringsevnen i næringen.

Norsk Eiendom tar saken til Stortinget

De neste ukene deltar Norsk Eiendom i komitehøringene på Stortinget. Budsjettet er ikke ferdig før Stortinget har sagt sitt. Saldoavskrivning, fritak for dokumentavgift ved transformasjon, økt Husbanken-låneramme og sterkere ENØK-virkemidler kan vedtas i den ordinære budsjettbehandlingen – uten å avvente et bredere skatteforlik.