Av Tone Tellevik Dahl, 8. oktober 2025

Sol, plan, myr og skatt

Vi arbeider kontinuerlig for bedre og mer forutsigbare rammebetingelser innen energi, planprosesser, forskrifter, eierbeskatning og klima. I år har myndighetene satt i gang prosesser på alle disse områdene samtidig. Takket være sterke allianser, aktiv involvering fra medlemsbedriftene og bred fagkompetanse blant våre fagsjefer på kontoret, har vi levert en rekke godt forankrede høringsinnspill på vegne av bransjen.

Spennvidden er stor: husleielov, totalberedskap, matrikkelendringer, terskelverdier for ENØK, solenergi, TEK, utsatt skatteinnbetaling, sirkularitet, myrvern og eiendomsregister – for å nevne noe. Noen ganger møter vi forslag som samsvarer med våre tidligere innspill, men oftest kreves både ros og forslag til justeringer. Det er tidkrevende arbeid, men resultater merkes: Vi får gjennomslag i enkeltsaker, og vi er blitt et naturlig kontaktpunkt for fagmiljøene som regjeringen trekker på når nye regelendringer skal utredes.

Akkurat nå går det flere prosesser knyttet til regel- og registerutvikling knyttet til eierskap av eiendom. Her legger vi inn mye ressurser i dialog med både forskningsmiljøene og de offentlige instansene som jobber med dette.  Det gir oss mulighet til å forklare hvordan markedet faktisk fungerer – og sikrer at regelverket tar faktisk tar hensyn til en virkelighet der både aksjeselskaper og enkeltpersoner eier eiendom. I tillegg får vi verdifull kunnskap tilbake fra forskningsmiljøene, noe som styrker vår faglige forankring i politiske prosesser.

Valgkampen ga mange løfter. Nå må vi sørge for at de følges opp med konkrete lov- og forskriftsendringer. Vi venter særlig mange forslag innen plan- og byggesaksområdet. På samme måte som vi ikke håper forslaget om forbud mot nedbygging av myr, får tilbakevirkende kraft eller blir et større hinder for utvikling enn det dagens regelverk og kostnadsbildet blir, så håper vi at valgflesket ikke havner i en politisk hengemyr. Det bør det i så fall legges ned forbud mot.

EUs regelverk i bevegelse

Ved EU-parlamentsvalget i 2024 styrket både ytre høyre og ytre venstre sin posisjon, mens sentrumspartiene tapte terreng. EU-kommisjonen ledes fortsatt av en sentrumskoalisjon, men er i økende grad avhengig av støtte fra begge fløyer. Dette gir en mer variert politikk – med tydelige konsekvenser for eiendomssektoren. For oss betyr det at vi må følge utviklingen tettere enn før.

Et av de mest kontroversielle forslagene er å innføre kvotehandel for natur, etter modell av klimakvotene. Dette kan få stor betydning for hvor og hvordan man kan bygge industri, næring, boliger og infrastruktur.

Samtidig er boligmarkedet i krise i store deler av Europa. Det er dyrt å bygge nytt, lavere standard kan skape energifattigdom, og korttidsutleie bidrar til å presse opp prisene. EU ønsker nå å ta tak i dette. Kommisjonæren for energi og bolig, dansken Dan Jørgensen fra sosialdemokratene, ønsker å fremme en modell inspirert av den danske allmennboligen. Ordningen innebærer tungt subsidierte leieboliger, hvor husleien i praksis dekker nedbetaling av byggekostnadene. Danmark har utviklet allmennboliger siden 1930-tallet, og sektoren utgjør i dag rundt 20 prosent av boligmarkedet. Forslaget møter allerede sterk motstand i EU.

Parallelt med en mer aktiv boligpolitikk reduserer EU nå dokumentasjons- og rapporteringskravene for eiendomsbransjen, noe som betyr at langt færre selskaper blir rapporteringspliktige.

På alle disse områdene samarbeider Norsk Eiendom tett med våre søsterorganisasjoner i Norden. Sammen sender vi innspill og møter EU for å tydeliggjøre hva som bør reguleres nasjonalt – og hva som bør ligge på EU-nivå. Erfaringen er klar: som enkeltland blir vi ofte ikke hørt, men når vi står samlet som en nordisk region på Europakartet, har vi betydelig større gjennomslag.

Skatteforlik?

Formuesskatten fikk mye oppmerksomhet i valgkampen. Derfor er finansminister Jens Stoltenbergs invitasjon til et bredt skatteforlik i Stortinget både kjærkommen og nødvendig. Et skatteforlik innebærer kompromisser. Det vil alltid være krefter som ønsker polariserte debatter om skatt. Men velgerne og næringslivet har ikke nytte av stadig nye skattekrangler. Vi trenger forutsigbarhet.

Jeg forventer at forliksarbeidet ikke bare blir en utredning, men en avtale som gir varige og forutsigbare rammer. Skatteforliket må favne bredt og sikre flertall på tvers av blokker. Alle partier må gi noe. Men Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har et særlig ansvar for å sikre et solid kompromiss som kan stå seg over tid. Norge kan ikke leve med stadig nye skattedebatter og politisk risiko som skremmer bort investorer.

Vi har sett i andre land hva som skjer når kapitalen flyttes ut. Sverige brukte mange år og store skattelettelser for å hente den tilbake. Norge må handle raskere.

Et bredt skatteforlik er ikke et spørsmål om å gjøre de rikeste rikere. Det er en fullstendig avsporing fra sakens realiteter. Dette handler om å sikre fortsatt stor andel norskeide selskaper, flere boliger, grønnere bygg og arbeidsplasser i hele landet. Stortinget har nå en historisk mulighet til å gi næringslivet og befolkningen den forutsigbarheten vi trenger. Vi kommer til å avgi høringer også i denne saken, men det viktigste er å få gjort endringer i eierbeskatningen slik at mer kapital forblir i Norge. Jens, vi setter vår lit til deg.

‍