‍
Tydelig retning og viktige verktøy  

Regjeringen har med Prop. 115 L (2024–2025) lagt frem et forslag som kan få stor betydning for utviklingen av norske byer og tettsteder. Forslaget gir kommunene nye verktøy for å tilrettelegge for fortetting og transformasjon, samtidig som det etablerer klare rammer for kostnadsfordeling og fremdrift i utbyggingsprosjekter. Departementet ser også for seg at områdeutviklingsstrategien i mange tilfeller vil kunne erstatte områdereguleringsplan, ved at den fastsetter hovedgrepene for større utviklingsområder på et overordnet nivå. Dette mener KDD også vil bidra til mer effektive planprosesser i kommunene.

– Vi er svært glade for at lovforslaget følger opp det vi har etterspurt i mange år: en modell som sikrer likebehandling, åpenhet og økonomisk forutsigbarhet for alle som skal bygge og utvikle, sier administrerende direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl.

Et forslag basert på bransjens behov  

Bakgrunnen for vårt opprinnelige innspill til regjeringen i 2021 var behovet for å skape mer rettferdighet og forutsigbarhet i finansieringen av teknisk offentlig infrastruktur. Dommene i Selvaag- og Entra-sakene løste ikke utfordringene bransjen sto overfor.  

Fire år og fire statsråder senere har vi nå fått et lovforslag som i stor grad gjenspeiler prinsippene vi la frem i vårt notat til Astrup. To grundige høringsrunder har bidratt til å gjøre forslaget balansert og gjennomarbeidet. Med de nye hjemlene vil vi kunne få økt forutsigbarhet og vi får bukt med gratispassasjerproblemet - noe som igjen gir lavere byggekostnader og bedre vilkår for boligkjøpere og leietakere. Vi håper kommunene vil ta det i bruk i aktuelle utviklings- og transformasjonsområder.

Gjennomslag for de viktigste prinsippene

I våre høringssvar har Norsk Eiendom vært tydelige på behovet for et mer forutsigbart og strukturert system for grunneierbidrag. Vi er derfor svært tilfredse med at følgende viktige prinsipper er innarbeidet i lovforslaget:

✅ Kostnadsbidrag skal fastsettes før utbygging igangsettes

✅ Det skal ikke betales kostnadsbidrag for igangsettingstillatelser som kun gjelder riving

✅ Bruk av uavhengig sakkyndig ved beregning av infrastrukturkostnader

✅ Lik sats for alle utbyggere innenfor hensynssonen

✅ Modellen er frivillig å ta i bruk for kommunene

✅ Mulighet for privat forskuttering og avtaler med kommunen

✅ Klageadgang til statsforvalteren

✅ Utbyggingsavtaler: Innstramming av kommunenes handlingsrom

– Det er sjelden vi ser et så tydelig samsvar mellom det vi har foreslått og det som faktisk legges frem i en proposisjon. Dette viser at regjeringen har lyttet til bransjen, og forstått behovet for forutsigbare rammer i komplekse utbyggingsprosesser, sier Tellevik Dahl.

En modell som legger til rette for samarbeid

Den nye hensynssonen med krav om kostnadsbidrag representerer et reelt skifte i hvordan infrastruktur finansieres i by- og områdeutvikling. Der det før var rom for stor variasjon og usikkerhet, gir modellen nå struktur, ansvar og likebehandling.

– Dette er ikke bare et verktøy for kommunen – det er et rammeverk for tillit og samarbeid mellom offentlige og private aktører. Vi tror dette vil bidra til mer effektive prosesser og raskere realisering av planer, sier Tellevik Dahl.

Videre dialog og forbedringspunkter

Selv om vi er svært positive til lovforslaget som helhet, ser vi fortsatt behov for noen justeringer i den videre behandlingen i Stortinget. Norsk Eiendom vil blant annet jobbe for at:

• Avtaler om realytelser må være MVA-nøytrale
• Grunneier ikke skal bære ansvaret for vedlikeholdsetterslepet på eksisterende kommunal infrastruktur

– Men disse punktene endrer ikke hovedbildet: Dette er et stort og viktig skritt i riktig retning. Vi ser frem til å bidra konstruktivt i det videre arbeidet med forskrifter og implementering, avslutter Tellevik Dahl.