Medlemsrepresentanter fra hele landet deltok på studietur til Nord-Italia hvor de fikk servert et tettpakket program i 2 byer over 2 dager. Her følger noen betraktninger etter Norsk Eiendoms studietur i Milano og Torino denne våren.
Milano og Torino var de to industrielle maktsentrene i Italia gjennom store deler av 1900-tallet, og utgjorde sammen med havnebyen Genova den økonomiske motoren i landet. Mot slutten av 1900-tallet var det industrielle eventyret over, og byene arbeider nå for å finne sin nye rolle i en globalisert økonomi.
Arbeidet for revitalisering av økonomi og transformasjon av tidligere industriområder var bakteppet for årets studietur.
Milano og Torino har helt ulik byidentitet
Milano bærer røtter fra et maktsentrum under middelalderen, og er som en av få byer i verden bygget opp uten tilknytning til vann eller vannveier. Byen ble teppebombet under andre verdenskrig, noe som muliggjorde utvikling av et nettverk av bredere gater og avenyer i en by som tidligere var preget av en middelaldersk bystruktur. Tidligere var Milano et av de største europeiske industrisentrene og stor innen produksjon av bil, tyngre maskiner og petrokjemikalier. I dag huser byen de større finansielle miljøene i Italia, blant annet børsen og hovedkontorene for de fleste store bankene, samt større deler av design- og moteindustrien.
Torino startet som en garnison under Romerriket, beliggende ved Po og nær to viktige pass over Alpene mot Frankrike. Byen ble senere sete for kongemakten i for et samlet Italia, noe som har gitt et bysentrum med snor-rette gater i kvartalsstruktur og en homogen bygningsmasse. Få år etter sammenslåingen av Italia overtok Roma som hovedstad og Torino penset utviklingsstrategien over til hovedsete for Italias bilindustri.
På 90-tallet opplevde begge byene stor utflytting fra store industriområder. Hva byene nå gjør for å revitalisere seg og gjøre seg attraktive for ny kapital var tema da vi ankom Nord- Italia.
Transformasjon og infrastrukturbehov
Fraflyttede industriområder gir et vell av muligheter for nye byutviklingsstrategier, men man må uansett finne økonomisk fornuft for å utvikle nytt. Hverken Milano eller Torino har et tilstrekkelig stort næringsliv til å fylle alle fraflyttede industribygg med inntektsgivende virksomhet som egner seg i tidligere industrilokaler. En stor del av industriområdene er derfor revet, samtidig som statlige og internasjonale støtteordninger har bidratt til finansiering av overdimensjonert og tung infrastruktur i forbindelse med olympiader og Expo-arrangement.
Infrastruktur alene er ikke tilstrekkelig for å utvikle attraktive næringsområder, men man vil også trenge tyngre institusjoner innenfor helse, utdanning og/eller kultur som motor ved transformasjon. Slik man kan se er hovedstrategien ved utvikling av det tidligere verdensutstillingsområdet Expo Milano 2015, nå Milanos nyslåtte innovasjonsdistrikt (MIND). Her ble vi presentert for store utviklingsplaner, hvor et nytt sykehus allerede var i drift og store universitetsbygg var under bygging. Dette er et av de største messeområdene i verden som 10 år etter utstillingen fortsatt fremstår som en ødemark med perfekt knutepunktsbeliggenhet. Med så store arealer til disposisjon skal det bygges mye, variert og fort, for at dette skal kunne bli en funksjonell bydel.
En annen ofte benyttet strategi er å konvertere tidligere industrihaller eller kirkerom til forsamlings- og konferanserom. Hvor rasjonalet synes å være at aktiv bruk av fraflyttede og tomme bygg forhindrer forslumming og kriminalitet, til gunst for nabolag og øvrig utvikling i nærområdet. Her fikk vi se en falleferdig gård, midt i Milano, være renovert til et flerkulturhus med enkel overnatting, møtefasiliteter og restaurant, til store jernbaneverksteder i Torino som nå huset både plass for kultur og en mengde techselskaper i grunder- og utviklingsfasen.
Ettersom det i disse byene er god plass, pga fraflyttede bygg og områder, har man ikke samme høyhusdiskusjon som man har i flere norske byer. Milano har noen klynger med høyhus som sammen med flotte boligprosjekter og rause parker skaper gode byrom og nabolag. Torino har kun et par spredte bygg som kan kalles et høyhus, foreløpig.
Transformasjon på italiensk og norsk
Transformasjon i Nord-Italia kan dermed ikke direkte sammenlignes med transformasjonsprosjekter i Norge.
I de norske byområdene går næringslivet bra, og en transformasjon må som hovedregel også kunne kjøpe ut eksisterende aktivitet før ny utvikling kan finne sted. Norsk transformasjon i de store byene vil dermed ofte kreve en langt høyere utnyttelsesgrad enn italiensk transformasjon.
I norske distriktskommuner vil man riktignok kunne finne fraflyttet industri, noe som gir en lav inngangsverdi på tomt og bygg. Men her er det ikke gitt at folketallet er høyt nok til å kunne forsvare utvikling av forsamlings- og konferanselokaler, som synes å være hovedstrategien for denne typen transformasjon i Italia.
Studieturnytte på flere nivå
På studieturer handler det ikke bare om å se ting man kan kopiere med hjem, men vel så mye å se hvilke elementer man kan la seg inspirere av og hva man faktisk ikke bør prøve seg på. Videre handler disse turene like mye om å bli kjent med gode bransjekollegaer og å dele erfaringer og refleksjoner knyttet til det man selv har gjort, og det man blir presentert for på tur.
Årets tur var fullpakket med program, effektive transportetapper internt i byene og mellom dem. Hele programmet med lenker til inspirasjon finner dere her:
MIND Milano Innovation District er den nye italienske klyngen for vitenskap, forskning og næringsutvikling. MIND ligger i det tidligere verdensutstillingsområdet fra 2015, et område på 1.000 daa, koblet til flere metro-linjer, trikk og høyhastighetsbane.
BASE, det tidligere stålverket Ansaldo i Milano: Ombygget til et hybridsenter på 6000 kvm (2000 kvm med coworking) for å renovere forholdet mellom kultur og økonomi, fremtid og hverdag, mellom demokrati, velvære og kunnskapsøkonomi, sosial innovasjon og utvikling.
MUDEC - Kulturmuseet er et tverrfaglig senter som åpnet i 2015 for å være vertskap for å presentere de samfunnsmessige etnografiske samlingene for publikum i den nye bygningen designet av den engelske arkitekten David Chipperfield i det tidligere industriområdet Ansaldo, som ligger i Tortona-distriktet.
CASCINA CUCCAGNA: Dette vidstrakte gårdshuset fra 1700-tallet er en liten stripe med landskap i storbyen, og som bryter med gateløp og byggestruktur i byen. Cascina Cuccagna, ble restaurert i 2002, huser nå en restaurant, hage, bondemarked, gjestehus og fellesområder:
DORADO: Torinos nye samfunnsknutepunkt, et multifunksjonelt og eksperimentelt rom på 1000 kvadratmeter på Lungo Dora. Et tidligere lagerhus omgjort til et verksted for medborgerskap, et stedsskapende prosjekt åpent for nabolaget og hele byen.
NUVOLA LAVAZZA: Kaffeprodusenten Lavazzas nye hovedkvarter i Torino, fra 2018. Med et areal på 30 000 kvadratmeter har Nuvola Lavazza omdefinert sonen mellom gatene Via Bologna, Largo Brescia, Corso Palermo og Via Ancona, samtidig som den eksisterende industriarkitekturen er beholdt.
LA PISTA 500 LINGOTTO: Den tidligere Fiat-fabrikkbygningen, Lingotto, er oppkalt etter distriktet i Torino hvor den ble bygget i 1923. La Pista 500 er et takanlegg med en testbane som fortsatt brukes av Fiat til å teste sine nye elbiler. Banen er 1,2 km lang og vever seg gjennom 28 forskjellige plantesoner, og er kjent for å være med i filmen The ItalianJob fra 1969. Bygget er i dag tatt i bruk som kjøpesenter og kino.
Her under følger noen bildeglimt fra turen. 👇
