Nå pågår det spennende byrådsforhandlinger i Oslo mellom Høyre og Venstre! Norsk Eiendom har sendt 10 innspill til partiene som forhandler, med forslag som vi mener vil gjøre en stor forskjell for økt boligbygging og bedre byutvikling i hovedstaden.

- Vi ber blant annet partiene om å sette et årlig måltall for boligbygging i Oslo, og å ta grep for en kraftig nedgang i kommunens saksbehandlingstid. Et konkret forslag på det området er å gjøre en kritisk gjennomgang av kommunens mange normer og veiledere som i praksis fungerer som krav. Leilighetsnormen bør bort. I tillegg ber vi om at et nytt byråd reverserer den foreslåtte økningen i eiendomsskatt for næringseiendom. Vi har også innspill til hva et byråd kan gjøre for å fremme utviklingen av grønnere bygg, sier direktør Tone Tellevik Dahl.

De 10 innspillene er:

1. Sett et måltall for årlig tilskudd til boligforsyningen i Oslo

Ifølge Plan- og bygningsetatens offisielle tall ble det kun regulert 1109 boliger i Oslo i 2022, og utviklingen er forverret gjennom 2023. Det nye byrådet bør sette et måltall for antall regulerte boliger pr. år som møter boligbehovet, og som vil bidra til reduserte boligpriser. Et slikt måltall bør være minimum 3000 detaljregulerte boliger pr. år, eksklusive studentboliger og omsorgsboliger som kommer i tillegg.

2. Ta et krafttak for betydelig redusert saksbehandlingstid

Saksbehandlingstiden i Oslo kommune er dramatisk forverret de siste årene. Gjennomsnittlig tid for ferdigbehandling av en reguleringsplan er nå nærmere seks år, noe som både forsinker utbyggingen og gjør planene utdaterte før de kommer til politisk behandling. Her er det behov for en rekke grep, deriblant å sette strengere frister for bindende uttalelser i kommunens interne høringsprosess og begrense Plan- og bygningsetatens adgang til å fremme alternative planforslag. Kommuneplan må være tydeligere når det gjelder prosess og innhold i detaljreguleringer.  

3. Foreta en kritisk gjennomgang av Oslo-spesifikke normer og veiledere i reguleringsprosessen, og fjern leilighetsnormen.

Oslo kommune har innført en rekke ikke-lovpålagte veiledere og normer som brukes aktivt i reguleringsprosesser. Hver for seg har disse normene og veilederne gode formål, men summen av dem bidrar til redusert boligbygging. Byrådet bør gjøre en kritisk gjennomgang av disse, og dessuten sørge for at de som blir igjen praktiseres som normer og veiledere – ikke krav. Det nye byrådet bør også fremme sak om å fjerne leilighetsnormen.  

Leilighetsnormen i Oslo har hatt en viktig funksjon ved å bidra til varierte leilighetsstørrelser i indre by, slik at større familier kan bli boende i sentrum. Nå er det ikke lenger behov for en så detaljert styring av prosjektene, da etterspørselen er betydelig større etter de mindre leilighetene. Leilighetsnormen bør fjernes, og den må i alle tilfeller ikke benyttes i andre bydeler enn de fire den i utgangspunktet skulle gjelde for. Det har dessverre skjedd flere ganger i inneværende bystyreperiode.

4. Reverser forslaget om økt skatt på næringseiendom i budsjett 2024

Det avgående byrådet har foreslått å øke eiendomsskatten for næringseiendom fra 3 til 3,9 promille. Norsk Eiendom anmoder sterkt om at det nye byrådet reverserer denne økningen i sin tilleggsinnstilling. Næringslivet i Oslo sliter allerede tungt med å håndtere inflasjon, renteøkninger og andre kostnadsøkninger, og økt eiendomsskatt vil legge ytterligere sten til byrden. Vi ber også byrådet sende henvendelse til kommunaldepartementet om å kunne ilegge lavere eiendomsskatt for grønne bygg.  

5. Bruk justeringsmodellen ved utbygging av offentlig infrastruktur gjort av private aktører  

I utgangspunktet skal det ikke være MVA-forskjell ved at en privat eller offentlig er byggherre. Ved bruk av modellen vil den private utbyggeren, som vederlagsfritt overfører den offentlige infrastrukturen til kommunen så tilbakeført innbetalt MVA, ved at kommunen søker om å få den utbetalt fra staten. Dette vil også gagne boligkjøperen eller leietageren som til syvende og sist belastes. Før sommeren vedtok bystyret i Oslo en praksis om å kunne beholde mer av refundert mva. enn det som tilsvarer kommunens administrative kostnader ved å sende inn søknad. Norsk Eiendom ber om at Oslo kommune legger seg på kostnadsdekning, slik Kommunal- og distriktsdepartementet har anbefalt.  

6. Effektiviser regulering av eiendom gjennom økt digitalisering  

Utvid bruken av digitale søknader og starte uttesting av KI-basert søknadsbehandling.      

7. Gi miljøsertifiserte bygg prioritert saksbehandling og/eller lavere behandlingsgebyr  

Plan- og bygningsloven gir kommuner adgang til å premiere grønne bygg ved prioritert saksbehandling og lavere behandlingsgebyr. Oslo kommune bør benytte denne muligheten oftere enn i dag. Tiltakshavere som kan vise til gode miljøløsninger med lokalprodusert energi bør slippe å søke dispensasjon fra tilknytningsplikten til fjernvarme, og til å søke dispensasjon for etablering av solcelleanlegg på tak.  

8. Etterspør miljøløsninger ved offentlige innkjøp   

Oslo kommune er en betydelig leietager i næringsbygg. Norsk Eiendom er opptatt av at kommunen i enda sterkere grad stiller krav til miljøkvaliteter i byggene som etterspørres. 

9. Bygg 3000 studentboliger i Oslo  

Oslo kommune regulerer ikke nok tomter til studentboliger, reguleringsprosessene er langdryge og en del av detaljkravene oppleves som både urimelige og kostnadsdrivende for samskipnadene. I flere tilfeller har dette ført til at prosjektene ikke igangsettes. Bygging av flere studentboliger frigjør boliger i det ordinære boligmarkedet, noe som er spesielt viktig i storbyer som Oslo hvor boligmangelen bidrar til et sterkt prispress. Studentboliger er også en viktig del av den sosiale boligpolitikken. Det nye byrådet bør sette seg et mål om 3000 nye studentboliger hvert år, og private/ideelle utdanningsinstitusjoner bør kunne få tilskudd fra Husbanken på lik linje med samskipnadene.  

10. Økt bruk av tilvisningsavtaler for å kunne tilby boligtrengende tilpassede bomiljø  

Behovet for kommunale utleieboliger og seniortilpassede boliger er stort. Vi mener dette kan løses med økt bruk av tilvisningsavtaler, slik også dagens boligbehovsplan i Oslo tilsier.