På dette webinaret gikk vi blant annet gjennom endringene i støtteprogrammet, hvilke bygg som er mest aktuelle for støtte, og hvordan du går frem i søknadsprosessen. Deltakerne stilte mange spørsmål – her får du svarene fra Enova.
Støtteprogrammet for yrkesbygg er blant ordningene som har gitt størst effekt per investert krone. Nå er kriteriene i støtteprogrammet revidert, slik at de blant annet harmonerer bedre med ny energimerkeforskrift.
Søknadsfrister i 2026:
- 13. mars og;
- 29. mai
Her finner du mer informasjon:
Støtte til forbedring av energitilstand i yrkesbygg | Enova
Svar på spørsmål fra webinaret
1. Hva med boligsameier som har næringsseksjoner i 1 etg? Hvordan løser man slike bygg?
Disse kan ikke søke på dagens ordning.
2. Er det definert hva slags type tiltak som støttes? Eller er den avgjørende faktoren hvorvidt man reduserer minst 10%/20% (avhengig av type bygg).
Det er ikke definert hvilke tiltak som støttes, den avgjørende faktoren er hvorvidt man reduserer netto/levert energi.
3. Gjelder kravet om "Energiattest 01.01.26 eller nyere i søknad og sluttrapport (obligatorisk)" også for yrkesbygg?
Ja
4. Hva om tiltak er å skifte ut eksisterende kjølemaskin (Prosesskjøling) med varmepumpe for å kunne bruke varmen i bygget i stedet for å blåse varmen av med tørrkjølere ? Dette vil ikke gjøre noen endring i strømforbruk, men redusere fjernvarmebruk med 40–50%?
Dette vil utnytte overskuddsvarme og kan støttes.
5. Var det levert energi i lokalt klima, og ikke normalisert klima, som var kriterie i forrige støtteprogram også?
Nei, det var normalisert klima i forrige støtteprogram.
6. Det er ekstremt mange boligsameier som har næringseksjoner i 1 etg som nå ekskluderes. Har enova gjort en vurdering rundt dette?
Besvart i webinaret.
7. hvilken metode skal brukes for å måle og verifisere måloppnåelse?
NS3031:2025
8. Betyr denne ordningen at yrkesbyggeiere ikke kan regne med å få støtte til solenergianlegg alene? Et premiss er at de også må gjennomføre passive tiltak på bygningskropp for å få støtte til solenergi?
Det stemmer, de må også gjennomføre passive tiltak på bygningskroppen.
8. Oppfølgende: Merkelig at det blandes sammen solenergianlegg med enrgireduserende tiltak. Dette tror jeg vil føre til at færre installerer solcelleanlegg
9. Videreføres kravet om minsteverdi for luftmengder (13 m3/hm2 i forretningsbygg) og beregning av fiktive luftmengder uten varmegjenvinning, selv om det ikke harmonerer med det som i praksis blir minstekrav iht. TEK17, og følgelig gir et beregnet energibehov som ikke harmonerer med virkeligheten?
For alle bygg som søker støtte er beregningsmetodikken i den nye energimerkeordningen som skal brukes,(NS3031;2025). I energimerkeberegning skal man følge ny NS 3031:2025, hvor det er gitt minste tillatte luftmengder ved hhv CAV og DCV.
Inntil videre er det samme som gjelder, men NVE holder på med ferdigstillelse av ny juridisk veileder der det kan komme justeringer. Hvis det ikke var slik, ville oppgradering av ventilasjonsanlegg i et gammelt bygg gi et lavt energiresultat fordi det vanligvis også innebærer økning av luftmengder. Energimerkeberegningen belønner altså ikke lavere luftutskifting enn dagens standard.
10. Så da får et bygg bedre energimerke bare ved å gå over til fjernvarme?
Ja, på samme måte som tidligere vil skifte av varmeforsyning påvirke energimerket. Tidligere var det mest oppvarmingskarakteren som ble endret, nå er dette hensynet vektet inn i energikarakteren. Vektet levert energi er bestemmende for energikarakteren i energiattesten. Om det fører til bedre karakter avhenger av førtilstand og ettertilstand, men det vil for de aller fleste innebære at energikarakteren blir bedre. For bygg med svært lavt oppvarmingsbehov (ofte de bygg som allerede har et godt energimerke) er det ikke alltid helt sikkert utslaget blir så stort at man får en bedre karakter, men det vil nok sjelden være tilfellet.
11. Mer om solenergi. Hva er Enovas vurdering av støtteordningens rolle og insentiv for å nå Stortingets vedtatte mål om 8 TWh solenergi innen 2030? Både premiss om passive tiltak først, og at det kun kan gis støtte til byggeiers investering i solenergi - og ikke til etablering gjennom leasingselskap – er nok en barriere...
Formålet med denne støtteordningen er mer rettet mot avlastning av elnettet, spesielt på de kaldeste dagene.
12. Og vedr leasing/abonnementstjenester generelt, må tiltakene kjøpes og eies av boligselskapet / gårdeier , eller kan man få støtte for løsninger finansiert i ovennevnte modeller.
Solcelleanlegget må eies av den som investerer ja. Og investeringen i solcelleanlegg må gjøres av søker, dvs boligselskapet eller for yrkesbygg: byggeier eller leietaker i bygget. For leietaker må tiltakene som støttes redusere leietakers energikostnader.
13. Kommer bruken av energiforbruk i lokalt miljø til å gjøre energitiltak i kaldere klima mer attraktive?
For tiltak som reduserer varmebehovet så vil det for like tiltak i like bygg medføre mer reduksjon i både netto og levert energi i kaldere klima enn i mindre kalde klima. Det uavhengig av Enovas støtte.
