Forskrift om bruk av nullutslippsløsninger og biogass på bygge- og anleggsplasser i Oslo
Dette innspillet er gitt av Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom. Organisasjonene representerer sammen både offentlige og private byggeiere og resten av verdikjeden i bygg-, eiendoms- og anleggssektoren.
Vi viser til invitasjon til å avgi høringssvar til forskriften. Våre hovedpoenger er listet først, deretter svarer vi mer detaljert på hvert spørsmål.
Vi mener
- Det er positivt at kommunen innfører klimakrav, men kravet bør omfatte byggeprosjektets samlede klimagassutslipp.
- Krav til utslippsfri energi bør knyttes til dokumentert redusert forbruk av flytende drivstoff.
- Kravsnivået er satt for høyt og for tidlig. Vi foreslår 20 prosent fra 2028.
- Innføringen bør evalueres før et nytt krav for 2030 fastsettes.
- Kravet bør ikke gjelde pågående prosjekter fra ikrafttredelsen.
- Unntaksbestemmelsene må klargjøres.
- Støtteordninger bør gå til tiltakshaver eller utvikler.
1. Hvilke bygge- og anleggsplasser omfattes?
Kravet er tydelig formulert i forskriften.
2. Konsekvenser og virkning
Bransjen tar ansvar for utslipp i hele verdikjeden. Derfor er det uheldig at kravet bare gjelder deler av klimaavtrykket. Utviklere kan bli presset til å flytte investeringer bort fra mer kostnadseffektive klimatiltak.
Miljødirektoratet har beregnet tiltakskostnader fra 300 til over 4 000 kroner per tonn redusert CO₂, uten alle kostnader til elektrisk infrastruktur, planlegging og forlenget byggetid. Medlemmenes erfaringer viser langt høyere reelle merkostnader.
Oslo kommunes prosjekt i Olav Vs gate hadde 5,1 millioner kroner i ekstrakostnader, og entreprisen ble om lag 8,7 prosent dyrere. Medlemmer anslår merkostnader på rundt 10 millioner kroner i større prosjekter.
Tekniske barrierer
Tunge maskiner og spesialoperasjoner kan kreve opptil 1 000 kW i øyeblikkslast. Provisoriske nettstasjoner og batteripakker er kostbare, og flere store maskintyper er ikke tilgjengelige elektrisk.
3. Ambisjonsnivå
Vi foreslår at kravet innføres i 2028 med et nivå på 20 prosent, utformet som redusert dieselbruk fra en referanseverdi. Kravet bør varsles minst 12 måneder før ikrafttredelse.
Et krav om 90 prosent utslippsfri energibruk vil i praksis tilsvare 100 prosent utslippsfri maskinbruk. Miljødirektoratet vurderer dette som mer realistisk rundt 2040.
4. Nedre grense
En grense mellom 200 og 500 m² BRA er for lav. Kommunen bør se til andre regler, som energimerkekravet for yrkesbygg over 1 000 m² oppvarmet areal.
5. Dokumentasjon
Forskriften bør ta utgangspunkt i redusert forbruk av flytende drivstoff fremfor omfattende måling av hver energibærer. Dokumentasjon kan baseres på faktura for levert drivstoff.
6. Biogass
Vi er positive til at forskriften åpner for bruk av biogass.
7. Støtte og praktisk gjennomføring
Støtteordninger bør rettes direkte mot tiltakshaver og dekke merkostnader ved utslippsfri energibruk. Søknadsprosedyrene må være enkle og rapporteringsbyrden lav.
Det bør vurderes et ansvarssystem med energiplan ved byggesøknad og sluttrapport ved ferdigstillelse, uten økt saksbehandlingstid.
8. Andre innspill
Faggrunnlaget
Faggrunnlaget inkluderer ikke alle kostnader til elektrisk infrastruktur, tidsbruk, forlenget byggetid og detaljplanlegging, og bygger på for få referanseprosjekter.
Pågående prosjekter
Kravet bør ikke gis virkning for igangsatte prosjekter, fordi det kan kreve kostbar omrigging, nye målere og utskifting av maskiner.
Unntaksbestemmelser
Unntak bør bygge på en kost-nytte-vurdering der merkostnaden ses opp mot utslippsreduksjonen. Terskelen bør knyttes til dokumentert merkostnad, ikke hele prosjektkostnaden.
Vennlig hilsen
Mie Fuglseth
Daglig leder
Grønn Byggallianse
Tone Tellevik Dahl
Administrerende direktør
Norsk Eiendom
Fotnote
- Yrkesbygg med mer enn 1 000 m² oppvarmet bruksareal skal ha energiattest.

