INNSPILL til representantforslag om en bedre politikk for å eie bolig og få bolig- og byggebransjen i gang

Høringsfrist: 12. oktober 2026

Norsk Eiendom er bransjeforeningen for alle eiendomsaktører i Norge, og vi representerer virksomheter som utvikler, eier, forvalter og leier ut boliger og næringseiendom over hele landet. Vi takker for muligheten til å gi innspill til FrPs forslag.

Norsk Eiendom deler forslagsstillernes bekymring for den lave boligbyggingen. Skal målet om 130 000 nye boliger innen 2030 nås, må det bli enklere, raskere og mer lønnsomt å bygge boliger.

1. Byggteknisk forskrift og tekniske krav

Punkt 1, 9 og 19

Norsk Eiendom støtter en gjennomgang av TEK med mål om å redusere byggekostnader og unødvendig detaljstyring. Norske krav bør i større grad harmoniseres med våre nordiske naboland, og kommunene kan i dag ikke innføre egne tekniske særkrav gjennom planbestemmelser, jfr brevet som ble sendt fra departementet til alle landets kommuner i fjor. Kommuner som går lenger enn TEK i planprosesser, bør følges opp av statlige myndigheter.

Norsk Eiendom har tidligere pekt på behovet for kortere kravlister, færre utredningskrav og større bruk av funksjonskrav.

2. Raskere og mer forutsigbare plan- og byggesaksprosesser

Punkt 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 11 og 16

Norsk Eiendom deler forslagsstillernes analyse av at lange og lite forutsigbare plan- og byggesaksprosesser er en viktig årsak til lav boligbygging. Boligprosjekter blir dyrere når planprosesser trekker ut i tid og dokumentasjonskrav kommer sent. Vi støtter derfor tiltak som kan være med å bidra til å snu denne utviklingen.

Når det gjelder forslagene om innsigelser og statlig medvirkning, deler vi ambisjonen om færre forsinkelser og bedre samordning. Vi mener imidlertid at utfordringen i større grad ligger i hvordan innsigelsesinstituttet praktiseres, enn i selve eksistensen av ordningen.

Norsk Eiendom har derfor primært tatt til orde for tidligere avklaringer, strengere frister, bedre samordning mellom offentlige myndigheter og færre innsigelser i saker uten vesentlig nasjonal eller regional betydning. Målet må være plan- og byggesaksprosesser som er raskere, enklere og mer forutsigbare, samtidig som viktige nasjonale og regionale hensyn ivaretas.

3. Bolignormer og kommunal styring

Punkt 10

Norsk Eiendom støtter større fleksibilitet i valg av boligtyper og leilighetsstørrelser. For rigide bolignormer kan gjøre det vanskeligere å bygge boliger som svarer på faktisk etterspørselen. Utbyggere bør i større grad kunne tilpasse boligtilbudet til lokale markedsforhold. Kommunene bør ikke pålegge spesifikke leilighetsnormer eller parkeringsnormer i reguleringsplaner, og heller ikke stilles krav om bruk av boligkjøpsmodeller eller utleieboliger i reguleringsplaner.

4. Rekkefølgekrav, infrastrukturbidrag og merverdiavgift

Punkt 13 og 14

Norsk Eiendom mener hovedutfordringen i dag er manglende forutsigbarhet og forholdsmessighet i bruken av rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler. Infrastrukturkostnader må være nødvendige, stå i rimelig forhold til prosjektet og være kjent tidlig i planprosessen. Vi vil oppfordre kommunene til å ta i bruk de nye virkemidlene som kom med Prop. 115 L- 24/25, som gir bedre muligheter for mer forutsigbare og transparente infrastrukturbidrag. Dette kan bidra til færre konflikter, bedre kostnadskontroll og økt gjennomføringsevne i boligprosjekter.

Norsk Eiendom har foreslått at det innføres frivillig registrering i MVA-registeret for privat opparbeidelse av offentlig infrastruktur. Dette vil bidra til mer forutsigbare rammevilkår, lik behandling på tvers av kommuner, mindre administrasjon og lavere kostnader i boligprosjekter. Manglende MVA-kompensasjon er i dag en unødvendig kostnadsdriver som bidrar til å øke kostnadene ved boligbygging.

5. Tiltak for å styrke eierlinja

Punkt 17, 18 og 21

Norsk Eiendom støtter tiltak som gjør det enklere for flere å komme inn på boligmarkedet. Når det gjelder utlånsforskriften, mener Norsk Eiendom at den norske modellen over tid har bidratt til finansiell stabilitet og et robust boligmarked. Samtidig ser vi at stadig flere unge med betalingsevne opplever at egenkapitalkravene gjør det vanskelig å komme inn i eiermarkedet. Vi mener derfor at det er viktig å videreutvikle boligkjøpsmodeller som leie til eie, deleie og andre løsninger som kan senke terskelen for boligkjøp uten å svekke den finansielle stabiliteten.

Norsk Eiendom mener også at dokumentavgiften bør gjennomgås bredt. Dagens regler gjør det fortsatt mer lønnsomt å rive enn å transformere eksisterende bygg til boliger. Dette svekker lønnsomheten i ombruks- og transformasjonsprosjekter og bidrar til at potensialet for nye boliger i eksisterende bygningsmasse ikke utnyttes fullt ut. Fritaket for nyoppførte boliger viser at Stortinget allerede har akseptert at boligformål ikke bør belastes dokumentavgift ved første gangs registrering. Å utvide dette fritaket til også å omfatte transformasjon er etter vårt syn en justering av et eksisterende fritak, ikke innføring av et nytt skatteprinsipp. Norsk Eiendom har derfor tatt til orde for å fjerne dokumentavgiften ved transformasjon fra næring til bolig, slik at skattesystemet ikke motvirker ombruk, boligbygging og mer effektiv arealutnyttelse.

6. Tiltak for å styrke leiemarked

Punkt 20

Et velfungerende leiemarked er en forutsetning for et velfungerende boligmarked. Det er behov for tiltak som gjør det mer attraktivt å investere i, eie og tilby utleieboliger over tid, slik at flere boliger forblir i leiemarkedet og leietakerne får et større og mer profesjonelt tilbud.

Norsk Eiendom mener det er viktig å legge til rette for flere profesjonelle utleieaktører. Profesjonelle aktører bidrar med langsiktighet, kvalitet, forutsigbarhet og god botrygghet.

Norsk Eiendom har i flere år fremmet konkrete tiltak som vil styrke leiemarkedet, blant annet

• Innføre skattemessig saldoavskrivning for profesjonell boligutleie
• gjeninnføring av Husbanklån til private som bygger studentboliger
• gjeninnføring av Husbank-tilskudd til kommunale utleieboliger

Dette er tiltak som vil styrke og profesjonalisere leiemarkedet, samtidig som de bidrar til økt boligbygg.