Forslag til ny forskrift om tilfluktssteder er nå på høring. Forslaget kan få betydning for eiendomseiere gjennom nye regler for tilfluktsrom og dekningsrom, og reiser spørsmål om hvilken rolle eksisterende bygg skal spille i samfunnets beredskap.

På dette lunsjseminaret får du en gjennomgang av de viktigste forslagene i høringen og hva de kan bety for drift, forvaltning og utvikling av eiendom.

Vi får besøk av Ingvild Skorve fra Justis- og beredskapsdepartementet og Mona Brygård fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Sivilforsvaret. De vil presentere høringsforslaget og svare på spørsmål fra næringen.

Forslaget legger opp til at eksisterende bygningsmasse skal spille en sentral rolle i fremtidens beskyttelse av sivilbefolkningen. For eiendomsbransjen kan dette blant annet få betydning for eksisterende tilfluktsrom, kartlegging og utpeking av dekningsrom, og hvordan beredskap ivaretas i bygg og eiendommer.

Praktisk informasjon

Du kan delta enten fysisk eller digitalt. Seminaret passer for eiere, forvaltere, utviklere og andre som ønsker innsikt i hvordan de foreslåtte reglene kan påvirke eiendomsbransjen i årene fremover.

Bli med og få innsikt i et forslag som kan få betydning for hvordan eksisterende bygg og eiendommer inngår i fremtidens beredskapsløsninger.

Det viktigste i høringsforslaget – kort oppsummert

Tilfluktsrom: Ingen gjeninnføring nå av generell byggeplikt. Til tross for tidligere signaler foreslår departementet ikke et alminnelig krav om tilfluktsrom i nybygg nå. En eventuell byggeplikt skal vurderes i et eget løp senere. Unntaket er kritiske, stedbundne virksomheter (som sykehus), der staten skal kunne pålegge etablering av tilfluktsrom. For utbyggere flest betyr forslaget altså ingen nye byggekrav på kort sikt, men det er varslet at dette kan komme.

Satsingen rettes mot eksisterende bygningsmasse. Hovedgrepet er å utnytte det som allerede finnes, gjennom to nivåer av beskyttelse: tilfluktsrom (fullverdig beskyttelse, inkl. CBRN) og det nye konseptet dekningsrom, lokaler med enklere beskyttelse mot konvensjonelle våpen, typisk parkeringskjellere og andre underjordiske arealer. Dette etter lærdom fra Ukraina: rask og kostnadseffektiv beskyttelse i eksisterende bygg.

For eiere av bygg med eksisterende tilfluktsrom videreføres i hovedsak dagens plikter: vedlikeholdsplikt slik at rommet fungerer, krav om klargjøring innen 72 timer ved beredskap, og meldeplikt. Fredstidsbruk (utleie, lager, treningslokale osv.) er fortsatt tillatt så lenge beskyttelsesevnen ikke svekkes.

For eiere av lokaler egnet som dekningsrom er dette det mest praktisk viktige: I «utsatte kommuner» skal kommunen pålegges å kartlegge behov og utpeke dekningsrom – dette er altså ikke en frivillig ordning der. Kommunen skal kunne rekvirere bruksrett til privat eiendom som er nødvendig som dekningsrom, etter rekvisisjonsreglene i sivilbeskyttelsesloven. Utenfor de utsatte kommunene kan dekningsrom utpekes, men da etter avtale med eier.

Hvem treffes geografisk? Utsatte kommuner er foreslått avgrenset til de mest sentrale kommunene (SSBs sentralitetsklasse 1–2, rundt 26 kommuner med om lag 46 % av befolkningen) samt kommuner med særlig risiko pga. militær eller kritisk infrastruktur. Sivilforsvaret utpeker kommunene og listen kan endres over tid. Ordningen gjelder altså ikke likt over hele landet, men pliktene for eksisterende tilfluktsrom gjelder uansett hvor bygget ligger.

Høringsfristen er 30. oktober 2026, og vi ønsker dine spørsmål og innspill velkomne.

Høringsnotat med forslag til ny forskrift om tilfluktssteder‍