– Vi er glade for oppfordringen fra KDD om å utføre en undersøkelse overfor boligutleieaktører i Norge. Hensikten var å få kartlagt sentrale ramme­beting­elser for disse aktørene, og å få økt kunnskap om det å drive profesjonell boligutleie i Norge. Vi er glade for den oppmerksomheten bransjen nå får fra myndighetene og sentrale beslutningstakere, uttalte Norsk Eiendoms prosjektleder for boligutleie, Ida Hjeltnes, på møtet.

Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge alt fra størrelse på aktører, geografisk nedslagsfelt, investeringsinteresser og profesjonell utleiedrift og forvaltningspraksis, finansieringsmuligheter gjennom offentlig-privat samarbeid, målgrupper som det er særlig behov å tilrettelegge utleieboliger for, samt tiltak for å øke seriøsiteten og profesjonaliteten i leiemarkedet.

Funnene fra spørreundersøkelsen ble godt mottatt av departementet, og vil inngå i deres kunnskapsgrunnlag når det gjelder regjeringens varslede boligmelding som skal peke ut retning for utleiesektoren fremover. Kunnskap om sektoren er også ytterligere aktualisert gjennom et regjeringsoppnevnt utvalgt som skal gjennomgå husleieloven.

Som seniorrådgiver Anna Katharina Fonn Matre i bolig- og bygningsavdelingen i KDD understreket i sitt innlegg, er det viktig å få kartlagt hva som skal til for å få flere langsiktige profesjonelle aktører i markedet med fokus på gode og forutsigbare leieforhold.  

Undersøkelsen er et viktig ledd i Norsk Eiendoms arbeid som bransjeforening for profesjonelle boligutleieaktører, hvor et sentralt mål er å bidra til økt kunnskap om utleiemarkedet og profesjonell boligutleie som sådan. For godt og vel et år siden startet Norsk Eiendom opp arbeidet å bygge opp boligutleie som nytt fagfelt i foreningen.

– Vi har hele veien vært tydelige på behovet for økt kunnskap om utleier­dimensjonen hvis vi skal oppnå et mer velfungerende utleiemarked. En viktig milepæl i dette arbeidet er at KDD har avsatt midler til to sentrale forsknings­analyser som skal utføres av Samfunnsøkonomisk Analyse. De skal både kartlegge tilbudssiden i leiemarkedet og omfanget av diskriminering, fremholder Hjeltnes.  

Sentrale funn:

• Profesjonelle utleiere har godt fotfeste, særlig på Østlandet. Samtidig er det interesse og behov for at flere profesjonelle utleiere etablerer seg i og rundt de største byene i Norge.
• Behovet for tydelige rammebetingelser for profesjonell boligutleie og langsiktige investerings- og avkastningsmuligheter som sentrale faktorer for å investere i og drive profesjonell boligutleie.
• Et tydelig behov for å bedre dekning av utleieboliger for unge som står utenfor boligmarkedet, men også grupper som studenter, økonomisk vanskeligstilte og eldre  
• Flere av de profesjonelle aktørene har i dag samarbeid med lokale myndigheter for å fremskaffe boliger til vanskeligstilte på bakgrunn av kommunale behov. Herunder ordinære utleieavtaler, tilvisningsavtaler og bosetting av flykninger.
• Behov for å forenkle søknadsprosessen, herunder forutsigbarhet i Husbankens rolle og gjeninnføring av støtte ved inngåelse av tilvisningsavtaler, samt å styrke informasjonen og kommunikasjon mellom involverte parter.  
• Skattemessig likestilling for boligutleie med all annen næringsvirksomhet gjennom saldoavskrivning, tydelige politiske mål for økt profesjonalisering og at det legges til rette for bygging av flere utleieboliger i profesjonell regi for å bedre boligmiksen i markedet.
• Respekt for og kunnskap om lover og regler og ansvarlig økonomisk drift som tydelige fundamenter i profesjonell forvaltning og drift. Aktørene er også opptatt av gode rutiner for dialog med leietakere – og at dette ikke defineres som en fritidssyssel – men en næringsvei.
• Av tilleggstjenester utover ordinært leieforhold er servicetjenester som husvert eller vaktmestertjenester godt utbredt, men også kommunikasjon gjennom digitale flater, tilgang til fellesarealer samt tilrettelegging for beboermedvirkning.
• Digitalisering av utleievirksomheten har store fordeler i form av økt kundetilfredshet gjennom bedre kommunikasjon, raskere responstid og tettere oppfølging og dialog med den enkelte leietaker.

Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 16. desember 2022 til 9. januar 2023, og ble sendt ut til 88 aktører med svar fra 31 respondenter.

Last ned svarene:

Presentasjon med grafer fra undersøkelsen.