Av Tone Tellevik Dahl, 25. august 2026

Kapital går dit avkastningen er god nok på risikojustert basis. Når rammevilkårene svekkes år etter år, gjennom økt eierbeskatning, manglende avskrivningsadgang og avgifter som straffer gjenbruk, begynner kapitalen å lete andre steder. Det ser vi allerede. Sakte, men sikkert flytter kapitalen over i andre sektorer, i obligasjoner og til utlandet. Bort fra eiendom. Videre bidrar dagens høye finans- og byggekostnader til at flere selskaper går overende. Mens konkursraten ellers går ned i Norge, har den for eiendomsselskapene (eksklusive boligutviklerne) økt med 127 prosent fra 2022 til 2025.  

Hvis dette fortsetter, vil langtidskonsekvensene ramme mange. Frisøren som ikke finner lokaler til overkommelig leie. Legen uten kontor. Kontormedarbeideren som jobber i et bygg som kunne trengt miljøoppgradering. Den ansatte i handel og service som ikke finner eller har råd til en bolig i nærheten av jobben. Eiendom er infrastrukturen norsk arbeidsliv hviler på, og det er ikke gitt at markedet sørger for kapital til å bygge og forvalte den hvis rammebetingelsene ikke er på plass.

Ikke synd på oss

I møter med politikere blir jeg ofte møtt med at eiendomsbransjen har tjent mye penger og at det ikke er synd på oss. Det er jeg enig i. Vi ber ikke om sympati. Vi vet at samfunnsoppdraget vårt er å utvikle områder, levere kvalitet, bidra forholdsmessig til offentlig infrastruktur og bygge noe som står seg over flere generasjoner. Men som alle andre bransjer må også vi kunne legge en rimelig avkastning til grunn. Og hvis ikke vår bransje er villig til å bruke kapital og ta risiko til å bygge boliger og yrkesbygg, hvem skal da gjøre det? Jeg tror ikke noen partier egentlig mener at det offentlige skal gjøre alt det.  

Kapitalen vil som sagt finne nye jaktmarker, hvis ikke rammebetingelsene bedres. Men siden eiendom er en så sentral del av vår felles infrastruktur, bør myndighetene snart innse at senere års politikk kan bidra til at manglende kapital i eiendom fører oss ut i et økonomisk uføre. Eiendomsbransjen sysselsetter i dag gjennom sine bestillinger og drift over nær 250 000 årsverk og har en verdiskaping på over 500 milliarder kroner. Det er ikke gitt at kapitalen vil utløse den samme sysselsettingen og verdiskapingen i andre sektorer, og i hvert fall ikke hvis de plasseres i obligasjoner eller investeres utenlands. Det vil AS Norge tape stort på.  

Oppdrag statsbudsjett 2027

Siden Skattekommisjonens forslag fortsatt ligger til behandling i regjeringen, forventet vi ikke store endringer i eierbeskatningen eller andre større skattestrukturer. Vi håper likevel at Stortinget kan gjøre et par ting som kan bidra til lavere bygge- og driftskostnader allerede neste år.  

Saldoavskrivning for profesjonell boligutleie kan ved første øyekast virke som et smalt krav, da den rettes mot en stadig mindre gruppe eiendomsbesittere. Likefult vil effekten påvirke hvorvidt inflasjonen går opp eller ned.  

Profesjonelle utleiere kan ikke avskrive bygg slik andre næringsaktører kan, og det gjør det mer lønnsomt å bygge kontor og lager enn boliger til folk flest. Resultatet er et massivt nedsalg av utleieboliger. Regjeringen har selv satt «velfungerande leiemarked» som mål, men har ikke foreslått ett eneste virkemiddel for å nå det. Samtidig skriver nasjonalbudsjettet at husleieveksten er høyere enn normalt og holder inflasjonen oppe også neste år. Norges Bank hevet renten til 4,5 prosent i september, og flere økninger er ikke utelukket. Kjeden er kort: Mangel på profesjonelt drevne utleieboliger driver husleiene, husleiene driver inflasjonen, inflasjonen holder renten høy, og høy rente bremser boligbyggingen ytterligere. Skattepolitikken på dette området er dermed en direkte del av inflasjonsbildet. Provenyeffekten er et tidsskifte, ikke et varig tap. Så hvis regjeringen ønsker seg lav prisstigning og mindre press på inflasjonen, bør de ha like avskrivningsregler for utleie av næringsbygg som for bolig i næringsøyemed.

Forslaget om å få fritak for dokumentavgift ved transformasjon av næringsbygg til bolig, slik nyoppførte boliger har, handler ikke bare om å likestille avgiftene for nye boliger. Det er et grep for å redusere byggekost for en type bolig, kutte klimautslipp og redusere faren for nedbygging av natur. Regjeringen skriver at de synes tema er vanskelig og vil utrede. Det mener jeg ikke holder, all den tid Stortinget allerede har vurdert at fritak for bolig er et riktig grep.

La oss fortsatt få bygge rammene for våre liv

Det er noen flere saker vi også kommer til å nevne på våre turer til Stortinget denne høsten. Noen av dem kan du lese om her. Ingen av grepene er radikale. De er tekniske justeringer som fjerner skjevheter som burde vært rettet for lenge siden. Ikke er de dyre heller. Det handler om store summer under streken, en skatteutsettelse og noen mindre tilskuddøkninger.  

Dette er ikke gaver til en bransje det ikke er synd på. Det er vilkårene som skal til for at noen fortsatt vil bygge og forvalte hjemmene og arbeidsplassene vi alle er avhengige av. Det er viktig at Stortinget ikke tar bransjen for gitt.