Oppslag om rekordmange studenter i boligkø hver høst kommer ikke overraskende på noen. Siden det ikke burde komme som et sjokk at mange tusen unge nå skal få tak i sin første utleiebolig, er det fortvilende at vi år etter år ser økende køer. I fjor manglet 10 000 studenter landet rundt et sted å bo ved studiestart. Norsk Studentorganisasjons årlige boligundersøkelse viser at tallet nå er nesten 14 700. Dette er et resultat av både nasjonale og lokale politiske valg. Denne oppadgående køspiralen må reverseres. I Bygg.no lanserer derfor Norsk Eiendom lanserer en tiltakspakke med fem grep myndighetene må gjøre for varige løsninger på boligmangelen:

1. Tilskudd til 5000 nye studentboliger årlig. Dessverre er det få regjeringer som har innfridd egne løfter hva gjelder tilskudd til studentboliger. Med den boligkrisen særlig storbyene har om dagen burde dagens regjering i det minste innfri sitt eget løfte på 3000 i året. Tendensen er heller dårlig, da de har gått fra 2200 boliger i 2020 til 1650 i 2023. Ny forskningsminister må levere.  

2. Private og ideelle må kunne få Husbankfinansiering til å bygge studentboliger, ikke bare samskipnadene. Slik var ordningen i en god del år, frem til 2020. Det bidro til at bla Trondheim fikk flere 100 nye student­boliger bygget av en profesjonell utbygger i tillegg til det samskipnaden klarte på sine tomter. Slik kunne Diakonhjemmet i Oslo, som bygger ut sin campus for sin høyskole i Oslo kunne bygge mange studentboliger for sine studenter.  

3. Bedre rammebetingelser for profesjonelle boligutleiere. Rammebetingelsene for å drive med utleie av bolig og næringsbygg er svært forskjellige. Dette har ført til at det er under 20 % av boligutleie­markedet som drives av profesjonelle aktører. Skal vi klare å møte både studenters og andres behov og ønsker for å leie en trygg bolig i løpet av livet, trenger vi flere profesjonelle aktører som ser at dette kan være en næringsvei. Myndighetene må sikre like rammebetingelser for profesjonell utleie både av bolig og næringsbygg.    

4. Kommunene må regulere flere tomter til studentboliger, og reguleringstakten må økes drastisk. Kommunene kan gjennom sine arealplaner peke ut områder som skal forbeholdes studentboliger. Dette vil kunne påvirke tomteprisene slik at samskipnader og andre klarer å få økonomisk bærekraft i sine prosjekt. Prosjekter som kan vise en fremdrift som gjør dem klare i god tid før studiestart bør også få “fast track” i planbehandlingen.

5. Lemping på krav for studentboliger. Studentboliger er i sin natur midlertidige boliger. Det må kunne lempes på rigide krav til for eksempel støy, uteoppholdsarealer og universell utforming i deler av studentbolig­massen  

– Situasjonen har gått fra galt til verre, uten at noen politikere lokalt eller sentralt tar grep. Det tar tid å regulere og bygge, så myndighetene må tenke mer smidig og langsiktig, hvis ikke vil vi oppleve samme problemer både i 2024 og alle år fremover. Vi trenger flere og bedre verktøy i verktøykassen for å klare å bedre situasjonen, sier Norsk Eiendoms administrerende direktør Tone Tellevik Dahl.

Hun er spesielt opptatt av at profesjonelle boligutleiere må betraktes som en del av løsningen i tillegg til boliger formidlet av samskipnadene og privathusholdningene:

– Uten de profesjonelle utleierne ville situasjonen vært enda mørkere, men de kan bidra mye mer med bedre rammebetingelser. Det er ingen gode argumenter mot at en ideell utdanningsinstitusjon som for eksempel Diakonhjemmet kunne få finansiering til å bygge studentboliger på linje med samskipnadene. I tillegg diskrimineres profesjonelle boligutleiere skattemessig (lenke til debattinnlegg i Dagens Næringsliv) ved at de ikke får avskrivninger på linje med andre investeringer i bygg. Disse to flaskehalsene er det enkelt for regjeringen å gjøre noe med og dermed kunne øke andelen blant profesjonelle aktører i et utleiemarked som til tider må oppleves som en jungel for leietakerne, påpeker Tellevik Dahl.

Hun mener også at kommunene kan gjøre betydelig mer for å få fart på byggingen:

– Kommunene regulerer ikke nok tomter til studentboliger, reguleringsprosessene er langdryge og en del av kravene oppleves som både urimelige og kostnadsdrivende for samskipnadene. I verste fall fører dette til at prosjektene ikke igangsettes. Kommunene bør ta inn over seg at bygging av flere studentboliger frigjør boliger i det ordinære boligmarkedet, noe som er spesielt viktig i pressområder hvor boligmangelen bidrar til et sterkt prispress. Studentboliger er en viktig del av den sosiale boligpolitikken og burde derfor få høy prioritet hos dagens politikere, fastslår Norsk Eiendoms administrerende direktør.  

‍