Enigheten mellom regjeringspartiene og SV om revidert nasjonalbudsjett er godt nytt for satsing på solenergi og for boligutleie. En kombinasjon av krav, men også forenklinger av byråkrati, skal få fart på solcelle-satsingen. Husbanken og dens brukere kan glede seg over gjeninnføring av tilskudd til utleieboliger og økt utlånsramme.

Det siste er gledelig også for de profesjonelle boligutleierne som har sin bransjeforening i Norsk Eiendom. Gjeninnføringen av tilskuddet til utleieboliger er midlertidig, men det settes av 400 millioner kroner til formålet ut dette året. Husbankens totale utlånsramme økes fra 21 til 24 milliarder kroner, hvorav 2,5 milliarder øremerkes lån til bokvalitet og det resterende til studentboliger.

Krav om solceller fra 2024

ENOVA får i forliket 100 millioner kroner ekstra i tilskudd til klimatiltak, men det mest interessante på klimaområdet er storsatsingen på solenergi og annen lokalprodusert energi. Dette er noe Norsk Eiendom har etterlyst i lang tid.

Gjennom fem såkalte "verbalvedtak" ber stortingsflertallet blant annet regjeringen stille krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye, statlige byggeprosjekter med oppstart forprosjekt i 2024, der ikke spesielle hensyn tilsier noe annet. Kravet skal også gjelde ved større oppgraderinger og rehabiliteringer.

I tillegg ber flertallet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og utarbeide en konkret handlings­plan som gjør det mulig å realisere målet innen revidert budsjett i 2024. Partiene presiserer at tiltak og virkemidler ikke skal være til hinder for rasjonell nettutvikling.

Mulig å dele mye solstrøm

Noe av det Norsk Eiendom har vært mest opptatt av i energipolitikken er muligheten til å dele lokalprodusert overskuddsenergi, for eksempel fra solceller eller jordvarme, med nærliggende eiendommer. Vi har også vært opptatt av at det ikke skal settes tak på hvor mye energi som kan deles. Det er derfor gledelig at flertallet på Stortinget nå ber regjeringen lage endelings­ordning tilpasset næringsområder som muliggjør deling av solkraft med høyere grense enn 1 MW.

For å senke terskelen for investeringer i fornybar energi ber Stortinget regje­ringen gi NVE mulighet til å unnta enkeltprosjekter med solparker med lavt konfliktnivå i grå areal fra konsesjonsplikt slik at tillatelser kan gis av kommu­nene etter plan- og bygningsloven. Dessuten er det flertall for at regjeringen i løpet av 2023 fjerne konsesjonsplikt for solparker opp til 1 MW på grå areal slik at tillatelser gis av kommunene etterplan- og bygningsloven. Stortinget ber også regjeringen i løpet av førstehalvår 2024 sende på høring et forslag med krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye næringsbygg over500 m2utenfor LNF-områder.