– Regjeringens forslag gir oss få forhåpninger om at det blir fart på boligbyggingen, og viser fortsatt liten vilje til å ta i bruk økonomiske virkemidler som kan bidra til grønn omstilling i byggenæringen, sier administrerende direktør Tone Tellevik Dahl i Norsk Eiendom.

For svakt Husbank-bidrag og for få studentboliger

Husbankens låneramme videreføres nominelt på 2025-nivå, noe som i realiteten innebærer en liten nedgang.

– Dette er dårlig nytt for boligutviklere som i økende grad ønsker å bruke Husbankens virkemidler for å få fart på boligbyggingen igjen, sier Tellevik Dahl.

Hun peker på at regjeringen også gjør det vanskelig for seg selv når den bare legger opp til 2000 nye studentboliger og begrunner dette med begrenset kapasitet i studentsamskipnadene.

– Dersom låneordningen for private som vil bygge studentboliger hadde blitt gjeninnført, ville tomtetilfanget økt betydelig, og man kunne nådd regjeringens eget mål om 3000 nye studentboliger i året, understreker hun.

Norsk Eiendom mener det er positivt at regjeringen varsler forenklinger i plan- og byggesaksregelverket, men at dette alene ikke er nok:

– Kun tiltak som har økonomisk effekt vil sikre at vi når målet om 130 000 nye boliger innen 2030. Det er de allerede regulerte tomtene som faktisk kan realiseres innen fristen, sier Tellevik Dahl.

– En dødsdom over borettslagsmodellen

Regjeringens foreslåtte endringer i flertrinnsmodellen for beskatning av boliger vil ifølge Norsk Eiendom ramme borettslag hardt – og i praksis fungere som en dødsdom over borettslagsmodellen.

– De tror kanskje de tetter skattehull, men i realiteten rammer forslaget vanlige boligkjøpere. De små utleieboligene som tilføres borettslagmarkedet er nettopp de innstegsboligene unge trenger for å komme inn på eierlinjen, sier Tellevik Dahl.

Hun påpeker at borettslagsformen sikrer at de som kjøper faktisk skal bo der, og hindrer at boligene ender som korttidsutleie eller AirBnB-leiligheter.

– Dette er et boligpolitisk paradoks: Regjeringen sier de vil gjøre det lettere å eie, men forslaget gjør det dyrere å bygge, vanskeligere å kjøpe – og øker terskelen for å komme inn i boligmarkedet, sier hun.

Skatteendringen vil også ramme nybygging av borettslag, fordi skatten utløses ved overføring av boligene til det nyopprettede borettslaget.

– Når kostnadene øker i hele verdikjeden, ender regningen til slutt hos kjøper. Resultatet blir færre borettslag og høyere boligpriser – det motsatte av det Norge trenger nå, avslutter Tellevik Dahl.

Klimapolitikken halter

Norsk Eiendom reagerer også på at regjeringen ikke vrir klimaincentivene mot byggenæringen – den største utslippskilden i fastlandsøkonomien.

– Det er positivt at man reduserer støtteordningene i privatbilmarkedet, men skuffende at man ikke flytter insentivene over til bygg og eiendom, som står for de største utslippene, sier Tellevik Dahl.

Hun viser til at regjeringen snakker varmt om sirkulær økonomi, men likevel holder fast ved et avgiftssystem som premierer riving fremfor gjenbruk.

– Det er på høy tid å gi økonomiske fordeler til dem som faktisk velger å bevare og rehabilitere bygg. Dokumentavgiften er et av de mest effektive virkemidlene staten har for å endre adferd i bygg- og eiendomssektoren. Vi etterlyser en regjering som bruker den til å belønne klimavennlige valg – ikke til å straffe dem, sier Tellevik Dahl.

I media:

• Eiendomswatch 15. oktober: – En dødsdom for borettslagsmodellen
• E24: Tror ikke boligbyggingen skyter fart
• Byggeindustrien: Bransje­reaksjoner på statsbudsjettet
• Estate: Boliginvesteringene: Skivebom på skivebom‍